Hvem faller for kjærlighetssvindel?

Hvem er det som er i faresonen for å falle for en svindel? Hvem er det som er det perfekte offeret?

Rådgiver Anne Dybo hos Økokrim sier følgende om dette temaet:

«Alle kan i utgangspunktet bli svindlet, vi ser ofre som er både leger og prester. Fellesnevneren er ofte at man er i en sårbar livssituasjon og har liten digital forståelse.» 

Button og Cross mener at det finnes en type svindel som alle vil falle for. Til riktig tid og riktig sted vil alle bli utsatt og dermed stå i fare for å bli svindlet. Så hvis du føler deg ensom etter å ha sørget over en partner, og befinner deg på en dating tjeneste, så kan det i ditt tilfelle være både riktig tid og sted. Svindlere bruker nettopp dating tjenester til å finne potensielle ofre, og vet at det er mange de kan målrette.

Tidligere har jeg nevnt at det er både menn og kvinner i alderen 45 – 65 år som faller for svindel. De er gjerne akkurat skilt, er enslige eller enker. Det hender også at personer over 65 år blir kontaktet av svindlere. Seniorrådgiver Peggy Sandbekken Heie fra Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) som driver tjenesten SlettMeg.no, sier at de fleste henvendelser de får kommer fra kvinner over 40 år når det er snakk om nettdating.

De får hjelp til å lage en profil, men de mestrer ikke å administrere eller slette den. Digitale brukere som er naive er lettere ofre for nettsvindel. Den totale andelen kvinner som tar kontakt med SlettMeg.no er på hele 64 prosent.

I studiet til Whitty og Buchanan (2012) var det 60 % kvinner og 40 % menn som falt for nettsvindel. Kvinner søker ofte etter kjærlighet, og hos menn er det ofte en kombinasjon av kjærlighet og investering som de blir involvert i, fordi de ser verdien i å få en avkastning.

En annen ting jeg har bitt meg merke i er at Whitty og Joinson (2009) mener at ofre for kjærlighetsvindel er desperate etter å finne kjærligheten. Det ordet som da kommer til meg er «needy» eller trengende, som gir inntrykk av en person som må ha noe, i dette tilfelle en partner, en kjæreste. Det er mange som bor alene som føler seg ensomme, og for noen kan det oppleves som vondt og smertefullt.

Men jeg tviler allikevel på at de fleste som har falt for denne type svindel, vil si seg enig i det. Det er ikke minst vanskelig å innrømme at man er desperat etter å finne noen. Begrepet har også en veldig negativ klang i seg. Så derfor ønsker jeg at de som falt for denne type svindel selv kjenner etter hva som er riktig for dem. Jeg vil også nevne, at sånne følelser gjerne er ubevisste, sånn at man faktisk ikke vet at man har det sånn.

Jeg vil driste meg til å si at det kan ha noe for seg, og at det blant annet kan handle om at vi ikke trives så godt i vårt eget selskap. I tillegg til at vi ikke evner å gi oss selv det vi behøver av kjærlighet, så vi prøver å finne det «der ute» og i andre personer. Hvis man også savner å bli bekreftet som menneske, kan det gjøre at man begynner å søke det i feil personer, fordi vi er i ubalanse. Helt ubevisst kan det føre til at man blir nærmest desperat etter å bli bekreftet av noen, for å føle at i alle fall noen er glad i en.

På den måten blir man avhengig av bekreftelse fra andre for å føle seg elsket. Så lenge man ikke er bevisst at dette skjer, vil motivasjonen for å finne seg en partner være drevet av ytre faktorer. På denne måten blir man mere avhengig av andre, og er også mere i fare for å bli utnyttet av mennesker som ser denne sårbarheten i ofre.

Jeg mener at det kan være grunnlag for å tro at det er sånne sårbare følelser som fører oss inn i svindelen. Bedrageren gir oss det vi så desperat er på jakt etter: Illusjonen av fremtidig og langvarig kjærlighet, og gir oss følelsen av å ha funnet noen som vil være med oss resten av livet. De sier at de elsker oss for den vi er, og vi sluker det, fordi vi er så desperate etter å bli bekreftet.

Hvis dette ikke stemmer for akkurat deg, så vit at jeg ikke stigmatiserer ofre og mener at alle er desperate etter kjærlighet. Jeg sier bare at det kan være sånn, men at det ikke behøver å gjelde alle. Dette må du selv finne ut av.

Vi behøver heller ikke å være desperate, fordi om vi føler oss ensomme. På et eksistensielt grunnlag er vi alle alene, og det eneste vi kan gjøre med det er nettopp å samhandle med andre personer, som vil være naturlig for de fleste av oss, at vi søker oss mot andre for å føle oss mindre ensomme.

Samtidig så vil jeg selv innrømme at jeg følte meg desperat etter kjærlighet. Jeg fant ut at det var slik mange måneder i etterkant av svindelen. For å si det som det er, så ble jeg svært overrasket over meg selv da. Jeg trodde ikke at jeg hadde behov for å bli bekreftet, men dessverre er det ikke alltid slik vi tror det er.

Følelsen av ensomhet kan være veldig vond og smertefull for mange av oss, og det er denne sårbarheten som svindlere utnytter til fordel for seg selv. De er dyktige på å finne svakheter i sine ofre. Spesielt de kriminelle organisasjonene som har både kompetanse og ferdigheter for å lure penger fra andre.

Studier viser også at mange av ofrene er veldig motivert til å forelske seg og finne kjærlighet, på grunn av de sterke og intense følelsene de har veldig tidlig i forholdet.

Psykologiske karakteristikker kan fortelle oss noe om hvem som faller for svindel

Bedragere målretter, som nevnt, sårbare personer, som ønsker sårt å finne seg en partner og kjæreste. I tillegg til dette mener forskere at det finnes flere faktorer.

Det finnes flere studier om kjærlighetssvindel, men jeg forholder meg til studiet «The Psychology of The Online Dating Romance Scam» av Whitty & Buchanan (2012) og «Do you love me» av Whitty (2017). De mener at psykologiske karakteristikker fra ofre kan fortelle hvem som mest sannsynlig vil falle for svindel, og jeg vil trekke fram de viktigste funnene derifra. Jeg vil spesielt legge vekt på risikofaktorene for å falle for svindel.

Kjærlighetssvindel dukket opp i rundt 2007. Når rapporten fra 2012 ble skrevet var ikke kjærlighetssvindel så kjent. Formålet med studiet fra 2017 var blant annet å bli kjent med hva slags type mennesker som faller for både generell nettsvindel og kjærlighetssvindel.

Når de har fått kunnskaper om dette, så mener de at de kan de være i stand til å utvikle metoder for å oppdage og forhindre denne type kriminalitet. Denne type svindel blir kalt for en massemarkedsføring svindel (svindel som blir utført via massekommunikasjon gjennom å bruke telefon, mail og Internett).

Denne informasjonen kan så brukes til å lage bevissthetskampanjer som går ut på å målrette de riktige personlighetstypene som er mest utsatt for både generell nettsvindel og kjærlighetssvindel. Det er et håp om at de skal lykkes å bruke funnene til å forhindre denne type kriminalitet.

Hypoteser fra «The Psychology of the Online Dating Romance Scam»:

Det ble utformet flere hypoteser, som jeg vil nevne nå. Disse hypotesene ble sjekket opp mot deltagerne, og det var bare en hypotese som ble støttet:

Individer som skåret høyt på romantiske oppfatninger, hvor de tror på ideen om romantisk skjebne, at to personer er ment for hverandre, og at ofre hadde en tendens til å idealisere sin romantiske partner.  

Idealisering av en partner betyr å se på sin partner som mere fullkommen enn vedkommende i virkeligheten er.

Det er også lettere for en svindler å skape en illusjon av å være mere fullkommen enn vedkommende i virkeligheten er, fordi ofrene aldri får møte vedkommende, enn det ville ha vært å møtes ansikt til ansikt. Svindleren har også gode muligheter til å bygge en personlighet som er ærlig, sann, og troverdig, fordi ofrene ikke har tilgang til all informasjon. Svindleren utelater den informasjonen som ikke er til nytte, og lyver for å ikke avsløre hvem de egentlig er. Deres mål er nettopp å opprettholde illusjonen av seg selv.

I samme studie ble profilene til 200 ofre fra en offentlig support gruppe på nettet tilfeldig lastet ned, med tillatelse fra moderatoren av nettsiden. Mailer fra 50 menn og kvinner ble samlet, som uttalte at de var økonomiske ofre og 50 menn og kvinner som uttalte at de ikke var økonomiske ofre.

I denne undersøkelsen ble flere risikofaktorer trukket fram:

  • 5 % av ofrene i undersøkelsen var ensomme før svindelen
  • 6 % av ofrene var enker
  • 5 % beskrev seg selv som for tillitsfulle og naive
  • 7 % uttalte at de hadde tidligere erfart et voldelig forhold

Alle disse faktorene er viktige å forholde seg til for å kunne bli bedre kjent med hva som gjør at noen personer faller for svindel. Ensomhet har jeg nevnt tidligere. I forhold til at flere av ofrene var enker, har jeg erfart at i mange falske profiler beskriver svindlerne seg selv som enkemenn, som kan tiltrekke potensielle ofre som er enker eller single.

At ofre beskriver seg selv som for tillitsfulle og naive, har jeg mange beviser på gjennom å ha kontakt med andre ofre som beskriver seg selv på denne måten.

I samme studie ble 20 personer intervjuet for å finne personlige karakteristikker som gjør at personer er i fare for å falle for svindel. 16 av dem ble svindlet for penger, og 4 av dem ble utsatt for svindel, men sendte ikke penger. 14 av dem var kvinner, og 6 var menn.

Dette fant de ut:

  • De fleste beskrev seg selv å være i en nøytral tilstand
  • Noen beskrev at de var veldig glad før svindelen og spent på å finne en ny partner (det ble brukt ordet «happy» på engelsk, og det kan bety enten glad eller lykkelig, og det er det jo stor forskjell på i forhold til hvordan vi nordmenn bruker ordene)
  • Noen beskrev seg selv som svært ensomme før svindelen
  • Andre uttalte at de følte seg lite glad eller ulykkelig, deprimert, engstelig og usikker
  • Noen av mennene hadde hatt mentale helseproblemer hele livet, inkludert sosial fobi og depresjon
  • Majoriteten av kvinnene hadde erfart svært voldelige forhold (verbalt og/eller fysisk). Dette var vanligvis deres første romantiske forhold

Jeg vil først trekke frem mentale helseproblemer hos menn. Når de sliter med problemer hele livet, kan det tyde på at de ikke har søkt hjelp hos behandlere. Noen menn sliter med å sette ord på hva som plager dem, og føler seg heller ikke hjemme i en typisk terapisetting som innebærer å snakke om følelser. Jeg har en hemmelig side på Facebook, og der er majoriteten kvinner, som kanskje viser at kvinner har lettere for å be om hjelp.

Det blir ikke nevnt hvilke typer mentale helseproblemer i studien, med unntak av depresjon og sosial angst, men jeg tar med symptomer nevnt fra Norsk Helseinformatikk.

Typiske symptomer kan være tiltaksløshet, ingen interesser eller gleder, tretthet eller slitenhet, dårligere appetitt, søvnvansker, konsentrasjonsvansker, rastløshet, bekymring, stresset, tristhet, appetittendring, smerter, håpløshet, tanker om selvmord, problemer med å føle noe positivt, fysiske plager som magesmerter, muskelsmerter, hodepine, tvangsmessige handlinger, forvirring eller desorientering, kan i perioder være uvanlig oppstemt, et behov for alkohol eller narkotika, angst, depresjon, sosial angst.

Lider man av blant annet sosial angst vil jeg tro det er lettere å snakke med noen via internett. Sosial angst er en kronisk angst for ulike hverdagslige situasjoner hvor du kan møte på andre personer eller der du skal prestere noe. Når man snakker med noen på nettet kan man unngå den direkte kontakten med andre personer, og man behøver ikke å tenke på hvordan man skal opptre.

I kjærlighetssvindel så vil heller ikke svindlere vise hvem de er, og ofre får ikke se vedkommende på webkamera. Det kan redusere frykten for å prestere og gjøre det lettere å kommunisere.

Jeg har nevnt depresjon i kapittelet «Fasen ofrene går igjennom» og vil ikke skrive mere om det her.

Et annet viktig aspekt de fant ut i undersøkelsen er at majoriteten av kvinner som ble intervjuet har tidligere vært i voldelige forhold, som jeg opplever som viktig å gå mere innpå, nettopp fordi det finnes en psykologisk teori som sier at vi er tiltrukket til personer som minner oss om våre foreldre.

Noen ganger går personer inn i den samme type voldelige forhold om igjen, fordi de ikke har fått jobbet seg gjennom problemer i tidligere forhold. Den går ut på at hvis vi har erfart traumer tidligere, om det er med våre foreldre eller med tidligere forhold, kan vi prøve å fylle dette tomrommet ved å date personer som er lik dem.

Dette skjer fordi vi ubevisst kan tenke at vi kan fikse fortiden ved å repetere det med en annen person. Skaden, det giftige forholdet som man skaper kan føles komfortabelt fordi det er den typen forhold man er vant til.

Ifølge Perpetua Neo, en terapeut og spesialist i mørke personlighetstrekk, så vil disse tidligere erfaringene gjøre ofre for «love-bombing» svært snille og empatiske. Misbrukere kan bare dra fordeler av dette fordi de vet at de er sammen med noen som vil bortforklare deres negative trekk.

«Folk vil ofte tenke at hvis du er tiltrukket til en narsissist, så har du en tendens til å være svak og svært passiv i livet ditt…men de tenderer til å være kvinner som setter seg veldig høye mål i arbeidslivet,» sier Neo til Business Insider. «Et svært vanlig trekk jeg ser i mine klienter er at de er over-empatiske…men du stopper å være empatisk med deg selv, fordi du forklarer alt vekk for andre folk.»

Jeg kan kjenne igjen trekket ved å bli over-empatisk med andre enn meg selv. Dette har vært noe som har gått igjen tidligere i livet mitt. I tillegg har jeg snakket med mange ofre som har gitt tilbakemelding på det samme. Jeg vil også igjen nevne at jeg tidligere har vært i et forhold med en partner med psykopatiske trekk.

Funn fra studiet «Do you love me» (Whitty, 2017)

Denne studien viser at det er andre variabler enn romantiske oppfatninger som kan spå sannsynligheten for å bli ofre.

De laget flere hypoteser som ble sjekket opp mot til sammen 11 780 deltakere som bor i England som deltok i en undersøkelse på nettet. Av disse var 10 723 ikke ofre, 728 var av-og-på ofre, og 329 var repeterende ofre. Av disse igjen var det 200 deltakere som hadde blitt kjærlighetsvindlet. Disse ble sammenlignet med personer som aldri har blitt svindlet.

De laget hypoteser om alder, kjønn, utdanning, kjennskap til nettsikkerhet, impulsivitet, «locus of control», tillit til andre (godtroenhet), tillitsfulle personer, vennlighet, grådighet, og avhengighets disposisjon. Målet var å finne ut hvilke personlige karakteristikker ofre har for å kunne spå hvem som mest sannsynlig vil falle for kjærlighetssvindel.

Jeg vil trekke fram de faktorene som ble lagt vekt på i studiene.

Hva slags alder befinner ofre seg i?

Det er litt ulike funn på hva slags alder ofre har. Noen foreslår at de som blir utsatt for kjærlighetssvindel, og andre typer nettsvindel er eldre mennesker, mens andre mener det er mennesker midt i livet.

I dette studiet fant de ut at middelaldrende personer er mere utsatt for å bli offer for kjærlighetssvindel. Helt eksakt så var det 21 % i alder 18 – 34 år, 63 % middelaldrende fra 35 – 54 år, og 16 % over 55 år.

En mulig årsak til at flere middelaldrende personer faller for svindel er at de har mere disponible inntekter, og det er mere sannsynlig at denne alders gruppen vil søke etter partnere på dating tjenester.

Det er flere eksempler fra Norge på ofre som er yngre. Jeg vil nevne blant annet Cecilie Schrøder Fjellhøy (31) og Pernilla Elisabeth Sjøholm (32). I tillegg vil jeg nevne Carina på 31 år, som ble lurt av sin samboer for 700 000 kroner. Sarah var 27 år da hun møtte på sine svindlere. Sonja på 79 år er et eksempel på at personer over 55 år kan bli svindlet.

Er det kvinner eller menn som er mest utsatt for kjærlighetssvindel?

De vet ikke så mye om det er menn eller kvinner som har mest sannsynlighet for å bli kjærlighetssvindlet, men ut ifra en undersøkelse fra en australsk befolkning, hvor de gikk ut ifra tallet på rapporter, var det mere sannsynlig at kvinner ville bli offer for kjærlighetssvindel enn menn. I undersøkelsen fant de også ut at 60 % var kvinner og 40 % var menn.

Har personer som faller for svindel utdanning?

Lee og Soberon Ferrer (2005) fant ut at personer med mindre utdanning mere sannsynlig ville falle for forbruker svindel. Derfor mente de at å være godt utdannet kan være en beskyttende faktor mot svindel. Når det gjelder kjærlighetssvindel, så er det flere middelaldrende som faller for svindel. Årsaker kan være at personer med høyere utdanning mere sannsynlig vil bruke dating tjenester. Så det kan virke som om selv om man har høyere utdanning så vil ikke det nødvendigvis beskytte en fra å bli offer for kjærlighetsssvindel.

Fisher, Lea og Evans (2013) har foreslått at personer som har en overdreven tillit til seg selv kan forårsake personer til å bli mere sårbar til svindel, og at muligens godt utdannede personer er trygge på at de kan avsløre en kjærlighetssvindler, men dette er bare spekulasjoner.

Terapeut Perpetua Neo har erfaring med at hennes klienter er kvinner som er godt utdannet med høye ambisjoner i arbeidslivet. De ble svindlet til tross for at de hadde høy utdanning.

Noe jeg har lagt merke til ut ifra studiene til Whitty og Buchanan (2012), er at personer som ikke har utdannelse blir sett på som dumme. De som har utdannelse er smarte. I studiet sier de dette: «Dette resultatet går imot en populær oppfatning om at «dumme» personer faller for svindel».

Det opplever jeg som litt sneversynt i forhold til hvordan de oppfatter mennesker. Mennesker behøver ikke å være dumme, fordi om de har mindre eller mangelfull utdannelse.

Jeg tror dette henger sammen med hvordan andre oppfatter seg selv. Personer uten utdannelse kan føle seg dumme, nettopp fordi de mangler utdannelse. Det er helt klart en påstand, og jeg kommer ikke til å grave i dette, bare gjøre oppmerksom på det.

Impulsivitet

Svindlere bruker en taktikk på sine ofre, som går ut på å gi ofre knapphet med tid for å respondere på en krise. Ofre for kjærlighetssvindel blir ofte spurt om å sende penger for å avhjelpe en umiddelbar krise, sånn at de ikke får tid til å tenke seg så veldig om.

Det blir foreslått at personer som er mere spenningssøkende, en form for impulsivitet, mere sannsynlig vil bli offer for kjærlighetssvindel. Ofre blir fortalt forseggjorte og fantastiske historier, som kan forklare hvorfor de skårer høyt på spenningssøkende atferd.

Jeg vil innrømme at jeg har en tendens til å ikke bruke god nok tid til å samle informasjon før jeg handler, og kan handle impulsivt. Dette er noe som har vært en utfordring for meg helt siden barneskolen. Siden jeg ikke brukte god tid til å sette meg inn i oppgavene, ble ikke svarene optimale, og denne måten å løse oppgaver på har jeg tatt med meg videre i voksenlivet.

Er ofre for kjærlighetssvindel godtroende personer?

Med utgangspunkt fra media er det en populær oppfatning om at ofre for nettsvindel mere sannsynlig er godtroende personer. Titus RM og Gover AR (2001) har også funnet noe bevis på at ofre for nettsvindel er mere tillitsfulle personer. I Whitty’s forskning (2013, 2015) kan vi se at ofre for kjærlighetssvindel beskriver seg selv som naive og tillitsfulle.

En annen viktig faktor å trekke frem her er at forskning viser at nordmenn har lett for å få tillit til selv ukjente mennesker. Det kan virke som om dette er et norsk fenomen. Dette tar jeg mere utførlig opp i kapittelet som heter «Er nordmenn godtroende og naive?»

Da jeg ble intervjuet i nettavisen og Norsk Ukeblad, fortalte jeg at jeg følte meg blant annet godtroende. I så å si alle historier jeg har lest om kjærlighetssvindel, og alle ofre jeg har snakket med, så er dette noe vi har til felles.

Er ofre for kjærlighetssvindel grådige?

Noen teoretikere argumenterer med at ofre for nettsvindel har en tendens til å være grådige personer. Disse teoretikerne forklarer dette med at motivasjonen for å bli involvert i en svindel er for å få en gevinst, for å få en stor personlig profitt på kort tid. Gitt at mange ofre for kjærlighetssvindel ofte blir lovet rikdom så vel som et perfekt forhold er det en hypotese at personer som skårer høyt på undersøkelser hvor de måler grådighet mere sannsynlig vil bli offer for kjærlighetssvindel. Dette har jeg lyst til å grave litt i.

Jeg tar med en definisjon på grådighet fra Wikipedia her:

«Griskhet eller grådighet innebærer et overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler kombinert med overdreven sparsomhet, ønske om vinning og gjerrighet».

Jeg vil også definere griskhet som et begrep for seg selv:

«Griskhet er særlig rettet mot å samle penger, rikdom, mat og andre eiendeler, særlig når dette skjer på bekostning av andre».

Denne definisjonen på griskhet og grådighet får meg til å tenke på Onkel Skrue. Jeg syns han faller inn i denne kategorien. Men alle mennesker har en viss grådighet i seg, det vil si det finnes nivåer for hvor grådige vi er.

Før jeg ble svindlet var bilen det eneste jeg hadde. Jeg eier ikke hus eller leilighet eller andre type eiendom. Jeg har vært svært dårlig på å spare penger, og har egentlig bare brukt dem. Min evne til å planlegge for fremtiden har ikke vært optimal, men før jeg møtte svindleren hadde jeg begynt å tenke på dette. Kanskje litt sent, siden jeg er midt i 50-årene, men sånn er nå det.

Da jeg fikk høre om gullet syntes jeg det var veldig spennende, og jeg fikk lyst til å vite hvordan det var å holde en gullbarre i hånden. Naturligvis så skjønte jeg verdien i det også, at gullet kunne være med å bringe mere materielle ting inn i livet mitt.

Derfor så er det riktig å si at jeg ble blendet av følelsen av å få rikdom inn i livet mitt. Men jeg mener det er langt fra å innrømme det til å si at jeg er et grunnleggende grådig menneske. Så jeg vil gå med på at jeg ble grådig i det øyeblikket jeg hadde muligheten til å få gull.

Motivasjonen for å ønske seg mere er sikkert ulik fra person til person. For de som blir forespeilet bare kjærlighet og ikke rikdom, er ikke grådighet en del av motivasjonen for å gå inn i forholdet. Uansett så vil jeg si om dette at man er ikke en dårlig person fordi om man har lyst på ting. Å være grådig på noe betyr ikke nødvendigvis at man er et dårlig menneske for det. Vi blir alle utsatt for fristelser, og vi lar oss friste, noen mere enn andre, men sånn er nå engang vi mennesker, og det er ikke noe galt i det.

Avhengighets disposisjon

Det er noen teorier som mener at personer blir avhengig av svindelen selv. Dette ble hovedsakelig identifisert i Whitty’s undersøkelse på kjærlighetsvindel, hvor hun argumenterte at ofre ligner på personer som er avhengig av å spille. Personer som er avhengig av å spille er avhengig av følelsen av å nesten-vinne.

På bakgrunn av at ofre har problemer med å trekke seg fra svindelen når de først er blitt introdusert til scenarioet som svindleren legger fram for dem, pluss at tidligere forskning viser at ofre sliter med å tro at det er en svindel selv om politiet forteller at det er det som skjer, mener de at ofre som skårer høyt på avhengighetsegenskaper vil mere sannsynlig falle for svindel.

Nå er de viktigste psykologiske personlighetstrekkene nevnt, det finnes flere, men jeg valgte å ta med dem jeg har delt her. Kanskje du som er blitt svindlet vil kjenne deg igjen i noen av dem, eller kanskje ikke, og kanskje du har noen trekk som ikke er blitt nevnt her. Jeg vil også nevne at selv om du ikke har vært i voldelige forhold tidligere eller har opplevd psykisk eller fysisk vold i barndommen, vil jeg understreke at du fortsatt kan være sårbar for nettsvindel, om du er i en sårbar periode av livet ditt.