HISTORIEN TIL LARS

«Det fins dager som er så triste at det kan’ke være noen mening i at slike dager som er så triste skal høre til i mitt korte liv» 

  • Lars Lillo-Stenberg                                                                                                                                                                                                                                                                                 

Dette er en sann historie som handler om en mann som velger å være anonym. La oss kalle han for Lars. Han ble kjent med russiske Anastasiya i begynnelsen av juni 2018 gjennom dating tjenesten Badoo. Dette er hans historie.

Lars var i en skilsmissefase da han ble kjent med Anastasiya, etter å ha vært gift siden 2006. Forholdet med kona hadde vært svært anstrengt i mange år, og når hun flyttet ut hadde han ingen følelser for henne. Han likte ikke alenetilværelsen særlig godt, og følte seg ofte ensom. Så ønsket om å finne seg en ny partner kom relativt fort etter adskillelsen fra kona. Allikevel skulle det gå et halvt år før han gjorde noe med dette.

Årsaken til at det tok så lang tid var fordi han var redd for at det ikke var så mange som ville ha en mann i femtiårene med en sønn på 3 år. Men så tok han etter hvert mot til seg og fikk ordnet seg en profil på Badoo.

I tillegg til å føle seg ensom, følte han også på mye stress i hverdagen sin, og var veldig nedkjørt og sliten. På grunn av slitasje var han nødt til å avslutte firmaet sitt, noe som ville føre til en dårligere økonomi på sikt. Selv om han hadde en dårlig balanse i livet sitt på denne tiden, og det ikke egentlig passet å finne seg en kjæreste, så var savnet for stort.

Ikke lenge etter at han hadde opprettet en profil på Badoo, fikk han mail fra ei dame som kalte seg for Emma, var 39 år og kom fra Oslo. Han husket dagen som om det var i dag. Det var den sommeren gresset ble brunt på grunn av heten, og datoen var nøyaktig den 7. juni.

Da han så bildet av henne hoppet hjertet til Lars nesten over et slag. Hun var så søt at det var nesten ikke til å fatte. Han følte seg veldig heldig.

Her er bildet av Emma fra dating tjenesten Badoo:

De kom fort i gang med å bli kjent med hverandre, og samtalen flyttet seg ganske raskt fra Badoo til mail, etter at hun hadde bedt om emailadressen hans. Han tok det som et godt tegn på at hun virkelig var interessert i å bli bedre kjent med han. Hun fortalte at hun var ny på Badoo, og fikk han til å tro at hun ikke hadde så mye erfaringer ved å date via nettet. Han likte det. Det var noe uskyldig over henne som appellerte til han, noe som vekket en følelse av å ønske å beskytte henne.

De mailet opp til to til tre ganger daglig, og han elsket å prate med henne. Hun virket også veldig seriøs, og han fikk en sterk følelse allerede fra starten av at dette kunne være riktig dame for han. Kunne han våge å håpe på at det kunne bli de to?

Hun fortalte om jobben sin, som administrerende leder i en frisørsalong hvor hun jobbet fra mandag til fredag, og noen ganger på lørdag og søndag. Arbeids tiden var lang fra åtte på morgenen og varte til fem – seks på kvelden. Det ble ofte 40 til 45 timer i uken.

Her er et bilde av henne i frisørsalongen:

På fritiden reiste hun til sin familie i landsbyen for å besøke sin mor, nevø og bestefar. Der jobbet hun i hagen, ryddet ugress, vannet planter og så etter blomstene. Hennes mor kunne bake pai i ovnen, og hun hjalp henne med det. Hun lurte på om Lars noen gang hadde smakt russiske paier. Det hadde han aldri gjort, men jammen hadde han lyst til å prøve det.

Her er et bilde av nevøen, bestefaren og henne:

Hun snakket mye om familien sin. Faren sin hadde hun dessverre mistet i en bilulykke året før. Det syntes han var leit. Men moren levde fortsatt, og jobbet som engelsk lærer på universitetet. Hun fylte 60 år den 14 mai 2017. I tillegg hadde hun en søster som var veldig lik henne, og en bestefar. Hun ga inntrykk av å være svært knyttet til sin familie.

Han opplevde henne som veldig åpen, og han fortalte villig vekk om sin egen hverdag med sønnen sin på 3 år. Det var en følelse av at han kunne snakke med henne om alt, og det var et savn fra hans ekteskap. Anastasiya var ei dame som passet alle hans kriterier. Hun var hardtarbeidende, og ikke redd for å få jord under neglene, god til å lage mat, omsorgsfull overfor sin familie, og hadde verdier som han satte høyt, som troverdighet og ærlighet.

I tillegg til dette opplevde han at hun likte han som person, og viste tydelig hva hun følte for han. Han var ikke i tvil om at hun næret sterke følelser for han gjennom måten hun utrykte seg på.

Han fikk også vite hele navnet og adressen hennes. Det var Anastasiya Viktorovna Zelenkova. Adressen var St.Oktyabrskaya 61. appartment 15, Russia 442537. BYKUZNETSK. At hun ga han hele adressen sin, beviste at hun hadde full tillit til han.

Selv om han opplevde svært mye stress i livet sitt, så ble samtalene med henne på en måte som en liten flukt fra hverdagsproblemene.  Samtalene opplevdes som små høydepunkter gjennom dagen.

Noen ganger snakket de på telefon, og det var det han likte aller best. Bare det å høre stemmen hennes rørte noe i han som han ikke hadde kjent på veldig mange år. Han gledet seg til hver eneste samtale de hadde og kunne ikke få nok av henne. Det ble som en rus som han ble avhengig av. Etter bare to uker var han helt hekta på henne. Da visste han med hele seg at dette var damen for han, og at han ville satse på henne.

Vanligvis var han en svært jordnær og nøktern kar, og han kjente ikke igjen den spontane måten å være på. Og av den grunn så ble han overrasket over hvor mye han kunne føle for ei dame fra et helt fremmed land. Men det fikk han allikevel ikke til å bremse opp. Isteden så ga han gass. Selv om det var en liten del i han, som ville holde litt tilbake, så ga han det ikke så mye oppmerksomhet.

De følelsene hun greidde å vekke i han overdøvet på en måte fornuften i han.

De avtaler et møte på Skype

En dag avtalte de å prate på Skype. Lars både gledet seg til å se henne og hadde sommerfugler i magen på grunn av det, samtidig som han også var redd for hvordan hun ville reagere når hun så han. Han var redd for at hun ikke ville like han. Så derfor var han også litt nervøs før videomøtet.

Men da tiden kom fikk han ikke se henne mere enn kanskje fem sekunder. Hun fortalte at hun hadde dårlig nettforbindelse, så derfor gikk det ikke så bra.

Lars følte på skuffelse da han allikevel ikke fikk se henne, men glemte det fort, da Anastasiya fortalte at hun gjerne ville komme til han i Norge. Det var i midten av juli og han hadde kjent henne i 1,5 måned. Det var bare et problem; hun hadde ikke penger til flybilletten, og lurte på om han kunne hjelpe henne med det.

Lars hadde på denne tiden blitt godt kjent med Anastasiya. Noen ganger hadde han også snakket med moren hennes. Derfor følte han at han var en del av familien hennes nå, og begynte å føle et bånd dem imellom.

Hun hadde nevnt at hun ikke hadde noen telefon, men at hun ville kjøpe det neste gang hun fikk lønn. Ut ifra det forstod han at hun og familien hennes ikke hadde så mye penger. Så da hun ville ha hjelp med å betale flybilletten, nølte han ikke et sekund.

Hvis han kunne bidra til at hun kom seg til Norge, ville han gjerne det. I tillegg ville han vise at han var mann for å ordne opp. Han sendte penger til flybilletten i hennes navn, og så frem til å møte henne på flyplassen.

Men så dukket det opp et problem. Han fikk følgende mail den 10. juli:

Min kjærlighet Per Øivind!

Jeg ber deg om å lese brevet nøye.
Jeg kjørte inn i et lite problem med min kjærlighet.
Jeg håper du leser brevet nøye og du kan forstå meg.
I dag dro jeg til et reiseselskap, jeg snakket med lederen av et reiseselskap,
Jeg klarte å finne ut alle detaljene i turen til ditt land.

Jeg ba lederen av reisebyrået gi meg dokumentene som jeg trenger å reise til ditt land.
Jeg forklarte forvalteren at jeg vil reise til Norge. Byråschefen sa at de kan klargjøre dokumenter for meg.
Hun fortalte meg å reise til Norge, jeg må ha noen dokumenter.
Reiseselskapet er klar til å forberede alle dokumentene for meg og gjøre min reise til ditt land.

Jeg spurte sjefen om å fortelle meg i detalj alt jeg trenger å gjøre for å kunne reise til landet ditt.
Lederen forklarte meg følgende: For å reise til landet ditt må jeg forberede dokumenter – et pass for en turist, et visum,
forsikring, medisinsk dokument og andre små dokumenter.

reisebyrået vil være i stand til å forberede alle disse dokumentene for meg om 7-10 dager. Innen 7-10 dager er alle disse dokumentene klare.
Byrået lederen fortalte meg at byrået vil kunne forberede meg et visum veldig raskt, til korte land. For dette har byrået forbindelser i ambassaden.

Jeg var veldig glad for å lære at jeg kunne forberede dokumenter i nær fremtid, men jeg har et problem. Jeg forventet ikke. at alle disse tjenestene vil koste mye.

1) Visa – 40 euro
2) Pass for turist – 110 euro
3) forsikringspolicy – 60 euro
4) Veien fra Kuznetsk til Moskva – 50 euro
5) Konsulært gebyr – 35 euro
6) reisebyrå tjenester – 25 euro
7) medisinsk behandling og inspeksjoner – 10 euro

Totalt trenger jeg 330 euro. Men jeg var i stand til å betale i dag i et reiseselskap 60 euro for en forsikring,
Jeg ga mine siste penger, og nå må jeg fortsatt betale 270 euro for resten av dokumentene.
Jeg sender deg dokumentene jeg mottok fra reiseselskapet, jeg signerte en kontrakt med dem og betalte 60 euro for min forsikringspolise,
Jeg gir deg et dokument av min forsikringspolicy og en kvittering for betaling av min forsikringspolise.

Jeg kan få et visum for en periode på 3 måneder (90 dager).
Jeg har ikke problemer med å være i ditt land i 3 måneder.
Jeg ble fortalt at dette er standardbegrepet for visum.
Det ble forklart for meg at den konsulære avgiften er en obligatorisk formalitet.
Russlands konsulat går til kontakt med Norges konsulat for å motta
Tillatelse til russisk statsborger å komme inn i Norge. Den konsulære avgiften er registrert på Russlands territorium.
Disse pengene går til statskassen, som en obligatorisk skatt på å reise medborgere i Russland.
Alt dette er nødvendig, og det er nødvendig for meg å komme og bli i Norge.

Jeg må forberede dokumenter i et reisebyrå. Jeg må betale til byrået 270 euro. Da jeg fant ut om kostnaden av dokumentene, var jeg veldig opprørt …
Kjære, jeg har denne summen av penger. Jeg kan ikke forberede dokumentene. det er veldig dyrt for meg.
Min kjære, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Utarbeidelse av dokumenter koster 270 euro. kjære, jeg er veldig skamfull og ubehagelig før deg.
Jeg vet ikke hvor jeg skal be om hjelp. Jeg må bare be om hjelp fra deg. Kan du hjelpe meg med 270 euro?

I dag har alle drømmene mine kollapset, fordi jeg har et problem. For å forberede dokumentene trenger jeg 270 euro. Dessverre har jeg ikke så mye penger.
Lederen av reisebyrået fortalte meg at dette er det billigste alternativet for å utarbeide dokumenter. Jeg lærte, i andre reisebyråer, at alle priser er de samme.
Byråschefen fortalte meg at det billigste alternativet for å lage dokumenter koster 270 euro.

Jeg håper du forstår. Per Øivind, jeg trenger hjelpen din.
Jeg håper at du vil kunne hjelpe meg med penger for min tur til ditt land?
Jeg er ikke en rik kvinne. Men jeg vil være lykkelig. Jeg vil være med deg. Jeg tror at vi vil være glade sammen.
Fordi du gir meg kjærlighet, forståelse og tillit til meg.
Du kom raskt inn i livet mitt, og du kunne finne nøkkelen til hjertet mitt.
Igjen fyllte du mitt hjerte med kjærlighet og tro for det beste! Jeg er takknemlig for dette.

I dag vil jeg prøve å ringe deg for å forklare problemet mitt.
Jeg håper at du kan gi meg håp for vårt møte.
Jeg vil fortsette å ha et forhold til deg i det virkelige livet.
Venter på et svar fra deg.
Jeg kysser deg.
Din evig Anastasiya.

Lars var ikke kjent med hva man trengte for å dra fra Russland til Norge, men det hørtes ut som om hun visste hva hun gjorde. I tillegg til dette så regnet hun med hans hjelp, og det skulle i alle fall ikke stå på det. Så han stakk innom western union og overførte de pengene hun behøvde. Denne gangen fikk han navnet på ei venninne av Anastasiya, som han skulle sende pengene til.

Det gikk noen dager og han fikk en ny mail. Hun kunne allikevel ikke reise til Norge, fordi hun manglet penger til livsopphold. For å få lov til å reise fra Russland, måtte hun ha 4600 euro den tiden hun var i Norge. Lars hadde aldri hørt om noe sånt før, men tvilte allikevel ikke på at han ville hjelpe også med disse pengene. Hvis det var det som skulle til for å få henne til Norge, så ville han gjøre det.

Det gikk to uker, og i slutten av juli fikk han beskjed om at alt skulle være i orden. Nå hadde hun fått visum og var klar til å reise til Norge. Han kjente seg glad for at han var i stand til å hjelpe henne med dette. Igjen så han frem til å møte henne på flyplassen for aller første gang.

Så dukker det opp et nytt problem.

Hun fortalte i en mail at da hun kom til flyplassen, ble hun stoppet av en grensevaktoffiser. Siden det var en gjeld på leiligheten hennes fikk hun ikke tillatelse til å reise til Norge. Hennes foreldre og hun hadde sammen kjøpt leiligheten på kreditt. Nå stod hun som eier av den, og skyldte fortsatt 11 700 euro.

Han forstod det slik at dette var loven i Russland. Man hadde ikke lov til å reise ut av landet før man hadde betalt all gjelden. Leiligheten kostet 60 000 euro. Når hun hadde betalt lånet ville hun selge leiligheten. Så ville hun kjøpe en et roms leilighet for 30 000 euro, som de kunne bruke når de var på besøk hjemme hos henne, og de resterende 30 000 kroner ville hun ta med til Lars. Det skulle bli deres familiekapital.

Dette er deler av samtalen hun hadde med Lars:

Min mor og jeg snakket veldig lenge og fant løsninger på dette problemet.
Men bare du må godta vår beslutning. Per Øivind, jeg er veldig skamfull akkurat nå for deg og veldig dårlig.
Men dette er virkelig løsningen på alle våre problemer. Min leilighet koster ca 60 000 euro.
Hvis du hjelper meg med 11 700 euro, så kan jeg fullt ut tilbakebetale lånet til leiligheten min.
Jeg vil tilbakebetale lånet og sette opp leiligheten min til salgs. Jeg vil selge leiligheten min til 60 000 euro. Og så vil vi kjøpe en en-roms leilighet.
Det vil koste rundt 30 000 euro. Jeg vil ta med deg disse 30 000 euro, som jeg vil ha etter salget av leiligheten.
Tross alt vil vi være sammen med deg! Det blir vår familiekapital. Er du enig med meg?
Jeg bestemte meg for dette selv og nå trenger jeg ditt samtykke. Jeg vil gå til deg og leve med deg, vi vil gifte oss sammen og leve sammen.
Er du enig med meg min kjærlighet Per Øivind? Dette er en seriøs beslutning som du må ta sammen.
Jeg elsker deg veldig mye og bestemte meg selv for at jeg vil være din kone, kanskje moren til barna dine i fremtiden.
Min kjære, jeg tror dette er virkelig en løsning på vårt og ditt problem.
Jeg vil jobbe for deg i Norge, og vi vil leve lykkelig med deg.
Jeg har et godt yrke. Jeg er sikker på at jeg vil jobbe uten problemer i Norge.
Er du enig med meg min kjærlighet?
Jeg elsker deg veldig mye og vil være med deg.

Lars tenkte at det var da fælt så vanskelig det skulle bli å få henne til Norge. Men siden han på dette tidspunktet hadde litt penger igjen etter skilsmisseoppgjøret, nølte han heller ikke denne gangen for å hjelpe til. Han betalte de 11 700 euro som var nødvendig, og tenkte at nå var det vel slutt på alle problemer.

Men heller ikke denne gangen skulle det gå. Han fikk en ny mail om dårlige nyheter. Han fikk beskjed om å lese brevet nøye. Et medlem av det juridiske organet hadde kommet til henne, som hun kalte det, og gitt henne et brev om innkalling til retten. Hun sendte han en kopi av dokumentet, hvor hun ble innkalt til retten den 10. august.

I brevet stod det at hun måtte betale gjelden for leiligheten innen den 10. august, ellers så ville hun enten få en stor bot eller leiligheten ville bli konfiskert. Dette handlet om den gangen hun var på flyplassen og hadde blitt stoppet av grensevaktoffiseren. Politiet hadde varslet retten om hennes forsøk på å dra ut fra Russland, fordi det var et grovt brudd på loven.

Hun mente at banken hadde rett til å gjøre slike tiltak. For at leiligheten skulle bli hennes, måtte hun betale gjelden på den. Nettopp fordi hun ikke betalte, var bankens handlinger lovlig. Hun fortalte videre at hennes gjeld på leiligheten var på 7000 euro, og det var det som gjenstod av hele gjelden.

Dette er siste del av mailen hun sendte til Lars:

Jeg må betale gjelden før 10. august. Hvis jeg ikke kan betale dette, blir leiligheten min konfiskert. Jeg fortalte mamma om det.
Hun er også i sjokk og veldig opprørt. Mine foreldre samlet penger lenge for å kjøpe denne leiligheten.
Men nå kan jeg miste henne. Det er forferdelig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, Per Øivind.
Hvis jeg kunne betale denne gjelden, så kunne jeg løse alle problemene. Jeg kunne selge denne leiligheten og kunne fly med deg til Norge, er du enig med meg?
Jeg kunne bygge et nytt liv med deg. Jeg lengtet etter dette i lang tid. Men nå har jeg til 10. august. Hvis jeg mister en leilighet, vil hele livet mitt ende.
Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal løse dette problemet. Uten penger er dette umulig. Ingen kan hjelpe meg. Så jeg kan bare be om hjelp.
Jeg forberedte en tur til deg. Jeg var i Moskva og var klar til å fly på et fly for å fly til deg. Men disse problemene med leilighetsgjelden ødela vårt møte.
Men jeg fortsetter å drømme om vår fremtid. Jeg er allerede voksen, jeg er 39 år gammel, jeg er ikke en ung jente å se etter en mann igjen, jeg vil være med deg, jeg er lei av å være alene.
Jeg elsker deg, jeg vil være med deg Per Øivind. Jeg håper at du vil kunne forstå mine følelser. Jeg håper …
Jeg kan ikke få deg til å sende meg penger, det er ditt valg. Men jeg har følelser for deg.
Jeg håper at du vil velge meg for ditt fremtidige liv. Jeg vil at du seriøst tenker på det. Alle drømmene mine er bare for deg.
Hvis vi kan betale gjelden for leiligheten, så kan jeg selge leiligheten, og jeg kan uten problemer fly til Norge.
Kostnaden for leiligheten min er ca 60 000 euro. Så vi vil ikke ha problemer med penger, jeg lover deg.
For meg er penger ikke viktig, jeg vil at du skal være rundt.
Jeg vil ha et rolig liv, jeg er allerede en voksen, å drømme om noe annet. Jeg håper du forstår meg?
Jeg trenger deg Per Øivind!
Hvis du ikke kan hjelpe meg, vennligst kom til Russland før 10. august og hjelp meg!
vil du kunne komme ??
Vennligst kom snart til Russland! Jeg trenger deg nå …
Jeg er veldig redd for å miste leiligheten min og holde meg på gaten.
Jeg venter på svaret ditt.
Jeg elsker deg Per Øivind!
Din evig Anastasiya

Lars ble redd for hva som ville skje med Anastasiya, hvis det ikke ordnet seg med gjelden. Han ville ikke at hun skulle bo på gaten, og kjente et veldig ansvar for at hun skulle ha det bra. Derfor ble det til at han overførte de pengene hun behøvde. Han overførte 7800 euro gjennom ei ny venninne av henne. Han fikk stadig nye navn å forholde seg til.

Enda en gang møtte hun opp på flyplassen klar for å reise til Norge. Men så ble hun stoppet igjen, fordi hun ikke hadde betalt gjelden til riktig frist. Hun fikk en bot på 8500 euro, som Lars også betalte. Hun lovet at han skulle få tilbake pengene etter at hun hadde fått solgt leiligheten.

Hun fikk en kjøper og han ville betale 60 000 euro for leiligheten. Hun sendte dokumentasjon til Lars, en hus-kontrakt. Hun ba om å få Lars sitt bankkontonummer for å få overført penger til han.

I banken møtte hun på et nytt problem. Hun fikk beskjed om at det var ikke lov å overføre penger til Lars sin konto for å sende penger ut av landet. Så hun måtte opprette en utenlandsk konto. Det kostet 6800 euro å få opprettet en utenlandsk konto. Hun måtte gjøre et innskudd, men disse pengene ville han få tilbake.

Dette tok tid. Lars måtte overføre nye 6800 euro. I mellomtiden sa hun at nå var det ikke flere problemer. Men det dukket stadig opp noe nytt.

Når hun fikk pengene så gikk hun til banken med dem, og skulle opprette den utenlandske kontoen. Det ble gjort, men dermed så ble den kontoen umiddelbart sperret av banken, fordi de må tegne forsikring på grunn av redsel for inflasjon, slik at banken ikke skulle tape pengene sine.

Nå begynte Lars å tenke på alle de pengene han hadde sendt. Han hadde ikke så mye penger lenger på kontoen, bare rundt 20 000 kroner. Det gjorde han svært nervøs. Han fortalte dette til Anastasiya, og ba henne om å ordne opp med forsikringen selv.

Hun sa at hun måtte høre med sjefen sin eller venninnene sine om å låne penger. Hun fikk 1600 euro av venninnene sine, men ingenting av sjefen. Sjefen skulle starte en ny frisørsalong og kunne ikke hjelpe henne. Hun solgte selv komfyren og husholdningsartikler hun ikke behøvde for å få mere penger til forsikringen.

Lars stod på sitt at han ikke ville betale mere, men svingte veldig i følelsene sine. Han begynte å bli stressa på grunn av alle pengene han hadde sendt, som var på hele 330 000 kroner. Han fortalte om sine bekymringer angående pengene, og Anastasiya svarte med å sende han et gjeldsbrev med denne summen.

Han var fortsatt veldig forelsket i henne, og han tenkte at hvis det bare ble slutt på alle problemene så ville alt ordne seg, og hun ville komme til han i Norge.

Han vurderte å låne penger, og tok seg en tur til broren sin for å høre om han ville hjelpe han med 50 000 kroner. Lars fortalte hvorfor han ville låne, og ble nødt til å fortelle hele historien om Anastasiya. Broren ante ugler i mosen, og kunne bekrefte antagelsen etter at han hadde sjekket mailene til Lars.

«Dette er rein svindel», sa broren hans.

Lars ville ikke tro på han med det samme. Men broren greidde å så et frø i han, som vokste og ble større. Når han tenkte etter så var det i grunnen mye rart som hadde skjedd.

Så Lars bestemte seg for å sjekke om det virkelig var riktig, at det var svindel. Han ringte den norske ambassaden i Moskva. Han ønsket en bekreftelse på at Anastasiya hadde lurt han. Derfor spurte han ambassaden om hun hadde søkt om visum den dagen hun sa hun skulle gjøre det. Han fikk vite at det hadde hun ikke gjort; de kjente ikke til noen ved det navnet. Det var den første bekreftelsen på at det var svindel.

Dette gjorde han både trist og sint, men fortsatt hadde han følelser for Anastasiya, og greidde ikke helt å avslutte kontakten med henne. Han trengte enda flere bekreftelser. Så han googlet om svindel på nettet, og det var da han oppdaget min nettside, som førte til at han tok kontakt med meg.

Jeg fikk høre hele historien hans, og jeg gjorde mitt beste for å få han til å avslutte kontakten med Anastasiya. Det var ikke tvil om at det var svindel. Jeg fortalte at denne kvinnen var uekte, og at historien hun serverte han var fiktiv.

Det er veldig vanlig at utenforstående med en gang kan se at noe ikke stemmer, mens de som blir svindlet, trenger mere tid til å forstå og ta det innover seg.

Mens vi mailet frem og tilbake fikk han en telefon fra Anastasiya. Hun gråt fordi hun var redd for å miste leiligheten, og lurte på om Lars kunne hjelpe med mere penger. Hun kunne ikke betale forsikringspengene og da stagnerte hele salget.

Den nye eieren hadde overført 60 000 euro til den utenlandske kontoen. Den kontoen var sperret så hun fikk ikke rørt den på grunn av manglende betaling av forsikring. Hun hadde møtt den nye eieren på gaten og sagt til han at det tar tid å få pengene. Da hadde kjøperen kalt henne for hore og for svindler og ville trekke henne for retten.

Hun ville ha hjelp av Lars til å betale 6500 euro, som var det hun manglet for å betale hele forsikringen. De pengene skulle stå på en sperret konto, urørt, for de skulle brukes til å betale ned leiligheten.

Dette er deler av mailen hun sendte han:

Jeg har allerede søkt om en bankkonto. Du har allerede sett dette dokumentet, jeg sendte det til deg i et brev.
Min kjærlighet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. For meg er det veldig forferdelig. Kjøperen var veldig sint i dag.
Jeg forstår det, jeg kan ikke overføre leiligheten min i svært lang tid, jeg gjør stadig forsinkelser … Men jeg vil ikke gjøre det, jeg er ikke skyldig … disse problemene har stablet på meg.
Og uten deg kan jeg ikke bestemme dette. Jeg har et tap nå. Jeg gråter igjen min kjære … Jeg trodde at jeg kunne glemme denne bitterheten, etter desperasjon, som igjen kom disse problemene på meg …


Hun utsatte han for et sterkt følelsesmessig press, men Lars holdt på sitt. Takket være broren hans, som hadde greidd å så en liten tvil i han, så greidde han å unngå å sette seg i gjeld.

Da Lars tok kontakt med meg, var han fortsatt knyttet følelsesmessig til Anastasiya, men han greidde å la være å sende penger. Han tenkte på sønnen sin og økonomien, som var blitt ganske dårlig. Det var hans plikt å ivareta sønnen, og han følte på en måte at han hadde sviktet som far.

Dette er utdrag fra en mail han skrev til meg:

«Ja, penger har jeg ikke å sende så det kommer ikke til å skje. Men jeg prøver på noe slik at hun skal ordne opp i dette problemet og kanskje det kan skje at hun får fikset det hvis historien er virkelig, og hun får sendt pengene tilbake. Hun sa hun hadde solgt husholdningsartikler for 1600 euro i går».

På dette tidspunktet trodde han fortsatt at han hadde en mulighet til å få igjen pengene. I samme mail sa han også dette:

«For hvis dette skulle være sant, som jeg tror er ikke sant, så kan det hende at jeg kan få igjen pengene mine. Som jeg veit ikke kommer til å skje».

Han svingte veldig i følelsene sine, fra å tro at han fikk igjen pengene sine, til å tro at det ikke ville skje. Han var i en benektelsesfase, og var ikke helt klar til å ta det innover seg at han var blitt lurt.

Han sa også følgende i samme mail:

«Jeg føler meg utrolig dum for å ha satt meg i denne økonomiske situasjonen jeg er i nå».

Men han var fortsatt forelsket i Anastasiya, og ville ikke slippe taket i henne. Fra dag en hadde han følt at hun var en ærlig person, og det var vanskelig for han å ta innover seg at hun var en annen enn den hun ga seg ut for å være.  Han slet veldig med å slippe taket i drømmen om en dag å få møte henne.

Han fortalte meg også at han var en person som tenkte på andre og viste omsorg, men ikke hadde vært så flink til å ivareta seg selv gjennom årene. Ved å sende fra seg alle pengene sine, bekreftet han for seg selv at han brydde seg mere om andre enn seg selv.

Han skrev ofte til meg i denne perioden og ga uttrykk for at han behøvde støtte fremover. Jeg anbefalte han flere ganger om å avslutte kontakten med henne, fordi det alltid er fare for å bli svindlet flere ganger om man opprettholder kontakten.

Etter hvert som dagene gikk slapp han mer og mer taket i Anastasiya. Han lot være å svare på hennes mailer. For å få flere bekreftelser på at det var svindel, ringte han en bank for å høre om det var noe som kaltes for internasjonal sparekonto. De fortalte at det ikke var tilfelle. Han fikk til svar at det fantes bare vanlige kontoer. Man bruker iban og swift og sender penger fra en vanlig konto. Han var også inne på nettsider som informerte om russisk svindel.

Han sjekket også profilen til Anastasiya på Badoo, men den var borte. Jeg fortalte han at det er vanlig at profilen forsvinner fra dating tjenesten, fordi de kan ha blitt blokkert og rapportert av andre menn.

Disse funnene gjorde at han ble helt klar over at han var blitt svindlet. Han slet med skyldfølelse på grunn av økonomien sin, og bekymret seg konstant for hvordan det skulle gå med han og sønnen sin. I tillegg til dette måtte han kutte utgiftene sine ned til det marginale.

Han ble så stressa i en periode at han ikke greidde å ta til seg føde, og ble bekymret for helsen sin. Det som var mest stressende var allikevel økonomien. Alle pengene fra skilsmisseoppgjøret gikk med til dette. Etter at han la ned firmaet sitt, var det ikke mye han hadde i inntekt. Fra januar til oktober hadde han bare 58 000 kroner i omsetning, i tillegg til sykepenger, men det var minimalt.

Jeg anbefalte han å anmelde saken til politiet, som han gjorde.

I tillegg til dette anbefalte jeg han å kontakte western union. Han fikk kontakt med western union i Litauen. Normalt så skulle det ikke være mulig å sende 330 000 kroner i løpet av to måneder. De har en grense på 100 000 kroner pr år. Etter deres regler så skulle han egentlig bli stoppet når han sendte penger over det beløpet.

Han fikk til svar at de ville etterforske saken hans. De sjekket alle transaksjonene han hadde foretatt. Det var da han fant ut at de 4000 kronene han sendte til flybillett første gangen, som han hadde sendt i Anastasiya’s navn, ikke var blitt hentet. Disse pengene fikk han tilbake, fordi ingen hadde hentet disse pengene. Det bekreftet at Anastasiya var et fiktiv navn.

Western union mente at Lars hadde en sterk sak, fordi han hadde navn på alle dem han hadde sendt pengene til, og hadde tatt vare på alle transaksjonene. De sa også at de hadde masse kameraer på western union, som kunne sjekke hvem som hadde tatt ut pengene. I tillegg til dette så fikk de hjelp av FBI som kunne etterforske saken hans. Overføringene ble gjort til blant annet Bykuznetsk og Moskva, og han sendte pengene til russiske navn.

Men en måned etter fikk han beskjed om at de ikke kunne gjøre noe mere for å hjelpe han. Det var svært skuffende for Lars, som hadde fått et inntrykk av at han kunne få igjen i alle fall deler av pengene sine.

Han politianmeldte saken i oktober 2018 og den ble henlagt rundt desember samme år. Så det var ikke mye hjelp å få fra noen. Dette er også noe som de fleste ofre for kjærlighetssvindel opplever. At saken ikke blir etterforsket. Dette gjelder også ofre for generell nettsvindel.

I ettertid klandret han seg selv fordi han satte seg i en vanskelig økonomisk situasjon. I tillegg var det vanskelig å forstå at han greidde å bli så lurt. Han hadde så godt inntrykk av Anastasiya og familien hennes, men skjønte at han ble forledet til å tro at det var slik.

Han har ikke gitt opp kjærligheten på grunn av denne opplevelsen, og har fortsatt flere profiler på ulike dating tjenester. Det er flere kvinner som prøver å svindle han for penger, men han faller ikke for dette flere ganger. Jeg har anbefalt han å ta litt pause fra datingen, og bruke tiden godt framover til å ivareta seg selv, men han savner noen å være sammen med i hverdagen.

Jeg har inntrykk av at han er en omsorgsfull og snill person, men han har tatt bedre vare på andre enn selv. Han greier seg allikevel økonomisk nå, og det hjelper med en rimelig husleie. I tillegg har han greidd å legge seg opp penger også. Han er sparsom når han bruker penger på seg selv, og kjøper bare ting han behøver.

Når jeg spør han om fremtiden så har han troen, bare det kommer en ordentlig dame inn i livet hans. Noen ganger blir han minnet på hendelsen med Anastasiya, og da skjønner han at han ikke har greidd å legge hendelsen helt bak seg. Han stresser litt med tanken på å bli alene, og føler en del på ensomheten.

Her er litt mere informasjon om Anastasiya:

Hennes emailadresse var: blackeyeskuznya1979@yandex.com

Det er vanlig å bruke tall i falske adresser.

Se på bildet under! Dette bildet må være redigert i «Photoshop». Armen til Anastasiya virker rar, og det kan virke som om hun er blitt plassert inn i dette bildet. Hva tenker du?

Man behøver ikke så veldig med tekniske ferdigheter for å lære å bruke Photoshop. Derfor er det store muligheter for svindlere til å lage falske bilder til fordel for målet om å svindle penger fra andre.

For dem som blir involvert i kjærlighetsvindel, så er det lett å overse detaljer som man i utgangspunktet ikke trodde man behøvde å se etter. Man tenker ikke på at det er noe galt med bildet. Derfor så ser man heller ikke etter tegn på at noe ikke stemmer.