Fakta om kjærlighetssvindel

«Å anerkjenne at svindel er et problem er det første steget til å gjøre noe med det» (Cassandra Cross, 2017)

Før jeg nevner fakta om kjærlighetssvindel, vil jeg dele noen tanker med deg.

Hva slags tanker har du om nettsvindel og kjærlighetssvindel? Svaret ditt avhenger av om du er blitt offer for det, eller for eksempel er en pårørende eller en venn av et offer. Du kan også være en utenforstående som har lest om personer som er blitt utsatt for nettsvindel, eller en bankansatt som er i dialog med kunder som blir utsatt for svindel eller politi som er i kontakt med personer som vil anmelde saken sin.

Selv hadde jeg ingen kjennskap til dette før jeg uten å vite det forelsket meg i en mann jeg trodde var en amerikansk sersjant major. Jeg som trodde at dette skulle bli den beste hendelsen i mitt liv, måtte etter flere måneders kontakt med denne mannen innse at han ikke var den han ga seg ut for å være. Uten å vite det hadde jeg naivt og godtroende åpnet mitt hjerte på vidt gap for en bedrager med falsk identitet. Det skulle vise seg å gi store konsekvenser i ettertid, både økonomisk, og psykologisk.

For et menneske som meg som alltid har trodd at hvis jeg er snill mot andre vil andre være snill mot meg, fikk en brå oppvåkning da jeg til slutt måtte innrømme for meg selv at denne livsfilosofien hadde slått sprekker. I tillegg til dette skjønte jeg etter hvert, at verden hadde ingen sympati med slike som meg.

Siden jeg hadde sendt penger på et «frivillig» grunnlag, var det bare meg selv jeg kunne laste for det. Det var ingen som stod klar med et hjelpeapparat for å plukke opp bitene. Jeg var dømt til å håndtere sorgen alene, og ordne opp i de økonomiske konsekvensene på egenhånd. Det ble en svært bratt læringskurve som ikke bare jeg opplevde, men som svært mange andre har opplevd før meg.

For jeg er slettes ikke alene om dette, og det er derfor jeg ønsker å belyse problematikken rundt nettsvindel. Blant annet er ofre for generell nettsvindel utsatt for stigmatisering, som vanskeliggjør å være åpen om dette til samfunnet og som skaper mye skyld- og skamfølelse i ofrene.

Selv om du ikke har opplevd kjærlighetssorg kan du ha erfart andre typer psykologiske ettervirkninger av svindelen, som har påvirket livet ditt negativ.

Nettsvindel bringer med seg mange sterke følelser i samfunnet. Mest sannsynlig vil pårørende eller utenforstående slite med å forstå hva som gjør at noen i det hele tatt kan falle for nettsvindel, og se på ofre som kanskje dumme, godtroende og naive. Jeg har kontakt med mange ofre for kjærlighetssvindel og har erfart at de nettopp føler seg godtroende og naive som lot seg lure. Men det er ikke noe hyggelig at andre påpeker det for dem.

Det kan også virke som om mange ofre ikke er klar over at dette personlighetstrekket er så sterkt i dem, at dette på en måte er litt skjult og blir mere tydelig for dem etter svindelen.

En annen faktor er at de som faller for generell nettsvindel blir kalt for grådige. Jeg ble fristet av gullbarrer, så jeg er en av dem som mest sannsynlig blir sett på som grådig. Det er av sånne grunner ofre for nettsvindel ikke fortjener sympati, og det er ikke mange som blir fristet til å innrømme hva de har gjort heller. Det er ikke akkurat de historiene som blir fortalt rundt julebordet eller på festen. Mest fordi vi er redde for å bli ledd av og ikke ledd med.

Disse historiene kommer en sjelden gang frem i media med fullt navn og bilde, men oftest er de anonyme. Jeg vil gi deg noen eksempler på historier som er ute i full synlighet.

Vinteren 2019 ble vi kjent med Cecilie Schrøder Fjellhøy (31) fra Norge og Pernilla Elisabeth Sjøholm (32) fra Sverige, etter at VG hadde en reportasje om dem (februar, 2019). Begge to ble svindlet av en israelsk mann som på dette tidspunkt kalte seg for Simon Leviev (28 år). Fram til 2017 het han noe annet: Shimon Yehuda Hayut.

Bedrageriet skjedde fra januar 2018 og til mai 2019. De bodde ikke sammen med han, men Leviev har bodd sammen med flere kvinner tidligere, som han også har svindlet for store summer. Fjellhøy ble svindlet for hele 2,1 millioner kroner og Sjøholm for 400 000 kroner.

Denne sjarmerende og karismatiske mannen, som Fjellhøy beskrev han som, hadde en svært mørk side, som gikk ut på å utnytte sårbare kvinner fra blant annet Norge, Sverige og Finland som falt pladask for hans vinnende vesen. Pengene brukte han på privatfly, dyre biler og hoteller, og eksklusive nattklubber.

Fjellhøy anmeldte Simon Leviev i mai 2018 til The Metropolitan Police i London og til politiet i Lillestrøm. Saken ble ganske raskt henlagt i Lillestrøm, på grunn av manglende kapasitet. Det er den samme bedrøvelige responsen som de fleste ofre opplever når de tar kontakt med politiet.

I saken mot bedrageren Simon Leviev gikk det hele 15 måneder før israelsk rettsvesen bestemte seg for å etterlyse han i forbindelse med at han for andre gang hadde latt være å møte opp til sin egen rettssak. De løper ikke akkurat etter han. De kunne like godt sagt rett ut, at så lenge han ikke stjeler fra sine egne i sitt eget land, så får han gjøre akkurat som han vil. Denne mannen har bedratt kvinner over hele verden, og han fortsetter å gjøre det i skrivende stund.

En problematisk side ved kjærlighetssvindel er utfordringene som familie og venner møter på når de prøver å overbevise offeret at man er utsatt for svindel. Ofte går ofte inn i en benektelsesfase når dette skjer, og nekter å høre på råd fra nettverket rundt seg.

Et godt eksempel er saken med Hilde og Sonja (79), som gikk på Åsted Norge høsten 2018, som fikk mye oppmerksomhet. Sonja er moren til Hilde, som ble svindlet for nesten en million kroner da «Åsted Norge» sendte programmet.

Datteren prøvde å umyndiggjøre henne, sånn at hun hindret moren fra å ta dårlige avgjørelser på egne vegne. Men moren ønsket ikke at hun skulle legge seg opp i hennes saker. For å få tak i mere penger som moren kunne sende til sin nettkjæreste prøvde hun å selge leiligheten sin, men fikk heldigvis ikke inn noe bud. Hun prøvde også å ta opp et lån på 500 000 kroner, men behøvde en medkausjonist for å fullføre det.

Det kan kanskje virke brutalt å ta fra sin egen mor kontrollen over sin egen økonomi. Men jeg mener at det var riktig at hun prøvde å gjøre det. For moren forstod ikke at hun faktisk holdt på å ødelegge for seg selv. Det er det som skjer med ofre for nettsvindel. Vi blir blinde for hva som skjer med oss selv, og glemmer oss selv for å tilfredsstille vår store kjærlighet. Vi blir så manipulert at vi setter andre høyere enn oss selv, uten at vi er bevisst det.

Hilde og Sonja fant tilbake til hverandre etter to måneders adskillelse. Det varmet mitt hjerte. Jeg ble veldig berørt av programlederen Jens Christian Nørve fra Åsted Norge, som viste for hele Norge hvor opprørt han var over å oppleve at et gammelt menneske som Sonja kunne bli så kynisk utnyttet av en mann.

Jeg fikk oppleve et panel som kanskje denne gangen forstod mere på et dypere plan hvor vondt det kan være å bli kjærlighetssvindlet. De fikk se Sonja da hennes nettkjæreste ringte henne, og når han sa »Hi, baby, how are you doing», smelte av stemmen hans.

Jeg både håper og tror at saken til Hilde og Sonja har åpnet for at flere vil se hvor hardt og smertefullt kjærlighetssvindel rammer, og at det er for lett å fordømme når man ikke forstår. Jeg håper at dette vil gi ringvirkninger utover i samfunnet, og gjøre kjærlighetssvindelens problematikk mere tydelig for alle.

Det hjelper å dele historiene sine i media, spesielt med tanke på opplysning av temaet. Noen må våge å blottlegge seg for at historiene skal nå ut til andre og spesielt til mennesker som er i en utsatt og sårbar posisjon. Jeg har troen på at forebygging ved hjelp av fokus på kjærlighetssvindel i media hjelper. Det må bare fokuseres på oftere enn det blir gjort nå.

Jeg har dessverre også hørt fra ofre for kjærlighetssvindel at de har lest om kjærlighetssvindel i media, men at de ikke tenkte over det noe særlig, fordi de ikke trodde dette hadde noe med dem å gjøre. Så historier om kjærlighetssvindel vil ikke alltid nå frem på den måten som personer som faller for nettsvindel behøver å forstå det, og derfor er det viktig at mere gjøres.

Jeg mener at et av problemene, og kanskje det viktigste, er at ofre for nettsvindel blir utsatt for stigmatiserende holdninger. Det negative og fordømmende synet som samfunnet har på ofre for nettsvindel i dag, gjør at livskvaliteten til ofre forverres betraktelig. Ikke nok med at de må forholde seg til sorgen og sviket de opplever overfor bedrageren, men de må også forholde seg til samfunnet som viser liten forståelse for dem.

Hvis vi skal kunne bekjempe cyber kriminalitet er det helt nødvendig å innse at denne type kriminalitet ikke er et personlig og privat problem, men et globalt, som krever ansvarlige og reflekterte mennesker med evne til å vise forståelse og empati med personer som er sårbare og står i fare for å falle for nettsvindel.

For å komme dit må vi erkjenne vår egen sårbarhet, og forstå at dette handler om oss alle, ikke bare de som blir svindlet. Vi må hjelpe hverandre på veien mot å føle oss trygge i nettverdenen, og samarbeide tett med andre deler av verden. Nettsvindel må også på dagsordenen til politikere, sånn at de jobber for å trygge sine innbyggere.

I dag rager nettsvindel på toppen av det som folk i Norge er mest bekymret for. Det er absolutt grunner for å ta dette alvorlig. Jeg mener at det er på tide å endre måten man ser på både kjærlighetssvindel og annen type nettsvindel, og ilegge det den oppmerksomheten som er nødvendig for å kunne imøtekomme dette store problemet.

Ofre gir tydelig behov for å bli anerkjent og hørt. Dette krever ikke ekstra ressurser i politiet eller andre instanser. Tvert imot så kreves det et skift i hvordan man tenker om kjærlighetssvindel og annen nettbasert svindel – et som gjenkjenner ferdighetene til bedragere som er å manipulere og utnytte sine ofre, og som ikke legger skylden på ofrene. Det er på tide å legge skylden der den hører hjemme, og det er på bedragerne.

Det er også et behov for å etablere support tjenester for å hjelpe ofre til å komme seg etter en svindel. For mange ofre lider i stillhet og isolasjon.

Fakta om kjærlighetssvindel

«Det er tre elementer som er nødvendig for at en forbrytelse skal ta plass: En motivert bedrager, et passende offer og fraværet av en dyktig verge». (Cohen og Felson, 1979)

Jeg vil nevne fakta om både kjærlighetssvindel og generell nettsvindel, som blir kalt for cyber kriminalitet. Jeg skriver ikke om annen type svindel, kun det som har med nettsvindel å gjøre.

Kjærlighetssvindel er bare en del av all nettsvindel, men som også skiller seg ut ved at ofrene opplever både kjærlighetssorg og tap av penger i ettertid. Mye av informasjonen er fra Kriminologene Mark Button og Cassandra Cross sin nyere forskning, som vurderer cyber kriminalitet som et globalt problem.

Vi tilbringer tid på nettet som aldri før

Nettdating tjenester begynte å dukke opp i 1980 årene, og har vokst i stor fart siden da. Ekspansjonen av sånne tjenester (1 av 5 møtes via nettet) og sosiale nettsamfunn har opprettet nye muligheter for å utvikle vennskap og kjærlighet. Helt nye former for sosial interaksjon har dukket opp gjennom sosiale nettsamfunn som Facebook, Tinder og Linkedin. På Facebook, som var lansert i 2004, var det 1,13 billioner daglige aktive brukere i gjennomsnitt i juni 2016.

Globaliseringen og digitaliseringen har gjort det mulig å få kontakt med personer uansett hvor vi bor i verden. Det har sine fordeler, men også helt klart ulemper. For alle har ikke rent mel i posen. Det er mange som blir svindlet på endeløse måter på nettet, som for eksempel lotterisvindel, phishing, og kredittkortsvindel, og det finnes utallige i verden som lengter etter å finne kjærligheten. Mange vet å utnytte dette til sin egen fordel.

Det er ikke rent få som har oppdaget hvor lett det kan være å svindle personer på nettet. Det er faktisk hundretusener av svindlere fra hele verden. Noen opererer alene, andre i kriminelle organisasjoner, med ulikt hell. Felles for dem alle er at de svindler både menn og kvinner for penger under falske premisser.

Det er flere dimensjoner til denne globaliseringen. For det første har de fra den mere fattige delen av verden kapasitet og muligheter til å målrette de som er mere rike i verden. For det andre kan bedragere i industrialiserte land nå et globalt publikum med deres bedrageri. For det tredje flytter organiserte bedragere sin virksomhet til et tredje land som målretter andre land for å unngå å bli oppdaget.

Teknologiske endringer har gitt fattige men dyktige personer med ferdigheter i utviklingsland muligheter for å målrette personer i rike land. Kombinasjonen av teknologiske ferdigheter, lettheten ved å bruke nettet og de lave kostnadene gir dem store muligheter til å kommunisere med den rike delen av verden og begå bedrageri.

Historisk sett blir Vest Afrikanske land som Nigeria og Ghana (slik som Nigeriansk svindel» og «419 svindel) tilskrevet cyber kriminalitet, men nå har det spredd seg til å gjelde hele verden. Den klassiske «Nigerian 419» svindelen handler om en korrupt person som kontakter en annen person på grunnlag av et tilbud om å overføre illegale penger. Systemet er bygget på en falsk representasjon og identitet.

Kjærlighetssvindel er en annen versjon av Nigeria svindelen. Monica T. Witty og Adam Joinson (2015) hevder at kjærlighetssvindel er en mere skummel versjon av Nigeria svindelen.

Spredningen av teknologi som er relativ enkel å bruke har gjort at vanlige personer og kriminelle kan bruke datamaskin programvare som blant annet «Photoshop» og relatert teknologi for å lage dokumenter som kan bli brukt til å begå svindel.

Sjekk bildet under! Her kommer jeg med et eksempel på bruk av «Photoshop». Dette er bildet fra historien til Lars. Hvis du ser nøye etter kan du legge merke til at her er det noe som ikke stemmer. Anastasiya ser ut til å ha blitt lagt til i bildet, og se på den «rare» høyrearmen hennes.

Andre verktøy som bedragere bruker kan være mobiltelefoner og sim-kort som er betalt på forhånd. På den måten behøver de ikke å linke det til sitt eget navn/identitet, og de er ganske enkle å bruke.

Det er blitt en økende risiko for individer å bli utsatt for nettsvindel på grunn av de teknologiske fremskrittene. Globalt er det millioner av personer som faller for nettsvindel og enda flere er blitt utsatt. I dag blir de fleste som bruker moderne teknologi utsatt for svindel forsøk på nettet gjennom for eksempel mail eller sosiale medier, og også gjennom sms. De har estimert globalt at det er 29 billioner spam eposter daglig.

Det finnes tusenvis av bedragerityper, og det er viktig å merke seg at mangfoldet er stort og de fleste er rettet til en spesiell målgruppe. Det er ikke urimelig å anta at nesten alle i samfunnet er i fare for å bli utsatt for en viss type nettsvindel. Det kan nesten virke umulig å unngå å bli utsatt for bedrageri. Hvis du er på sosiale medier som blant annet Facebook og Instagram, og/eller på noen av de mange dating tjenestene på nettet, så vil du stå i fare for å komme i kontakt med en bedrager med falsk identitet.

Alle har en svakhet eller sårbarhet; hvis det blir målrettet til riktig tid og på riktig måte, kan det lede til at en person blir offer for nettsvindel. En person som ikke spiller vil mest sannsynlig ikke falle for en lotterisvindel, men hvis den samme personen er ensom og søker etter kjærlighet kan man bli utsatt for kjærlighetssvindel.

Stigmatiserende holdninger til nettsvindel

Nettsvindel er et tema som rører i følelsene til de fleste, og kan gjøre at det koker over til tider. Men dessverre handler det for det meste om de stigmatiserende holdningene til personer som er så uheldige å falle for denne type svindel. Det blir vist en klar mangel på forståelse, empati og medfølelse med dem som opplever dette. Dette gjelder generell nettsvindel.

Det er en vanlig oppfatning at ofre for nettsvindel må være dumme, godtroende, og grådige, eller kombinasjoner av dette. Det er en dominerende negativ stereotyp som gjennomsyrer antagelsen om hvem som blir offer for nettsvindel. Denne holdningen finner man dessverre igjen i hele verden.

Ut ifra en australsk undersøkelse beskriver de en sterk følelse av negativitet assosiert med bedrageri som skjer på nettet. Til tross for en økende bevissthet er det ikke åpenbart at det er forståelse rundt ofrenes erfaringer. Snarere blir ofre for nettbasert bedrageri vurdert som grådige og godtroende, og det er en overveldende følelse av skyld og ansvar som blir pålagt dem for handlingene som førte til tapene deres.

Sannheten er at alle kan bli et offer for nettsvindel hvis en blir målrettet på riktig måte og til riktig tid av en dyktig bedrager. Det er for lett å skylde på ofre som blir utsatt for nettsvindel og argumentere for at de skulle sett det komme og skulle ha visst bedre. Denne holdningen ignorerer rollen til bedrageren og undervurderer hvor profesjonelle og teknisk dyktige som mange av de kriminelle er.

Organisert kriminalitet krever også spesialisering, eller en spesiell ferdighet, for at de skal lykkes med det de gjør. Man må heller ikke glemme at disse menneskene har tid til å perfeksjonere sine ferdigheter, da de jobber med dette 24/7.

Det blir argumentert for at måten kjærlighetssvindel og annen type nettsvindel blir behandlet i dag ikke tar hensyn til omfanget av bedrag og målrettingen av sårbarheten som bedragere retter seg mot for å begå denne type kriminalitet.

Nettsvindel har fått merkelappen offer-løs

Nettsvindel blir betegnet som en forbrytelse uten ofre. En forbrytelse uten ofre er definert som en ulovlig handling som typisk enten direkte involverer bare bedrageren eller skjer mellom to voksne som har samtykket til det; fordi det er samtykkende av natur, er det ikke er en virkelig forbrytelse. Den gjengse oppfatning er, at ofre for nettsvindel må tåle de konsekvensene som følger i etterkant av en svindel, fordi de var med på det selv.

Det er en myte som ikke har rot virkeligheten. Svindelen påvirker ofrene på mange måter og involverer økonomisk tap, innvirkning på relasjoner til familie og venner, fysiske og mentale helseproblemer, ødelagt rykte og selvmord. Det er også bevis som viser at innvirkningen av nettsvindel kan være like alvorlig og på lik linje med de som opplever voldskriminalitet. (Marsh, 2004) Jeg har et eget kapittel i boken hvor jeg snakker om psykologiske ettervirkninger av en svindel.

Det blir også argumentert med at siden ofrene ikke har en pistol rettet mot hodet, så er det ikke en forbrytelse. Et eksempel på en forbrytelse med offer, kan være en eldre dame som går en tur i sitt eget nabolag og blir ranet. Dette er en voldsforbrytelse hvor offeret er den eldre damen.

Denne måten å tenke om ofre for nettsvindel på gir seg utslag i den lave prioriteringen som de får når de våger å anmelde saken. De kan blant annet få beskjed om at politiet har mere viktigere saker å ta seg av.

På grunn av frykten for sånne reaksjoner er det også ikke så mange som velger å anmelde svindelen. Kun noen få velger å stå frem i media for å advare andre. Det er ikke så vanskelig å forstå at de fleste velger å ikke stå frem med navn og bilde. Kommentarene som enkelte personer legger igjen har en snert over seg som kan virke veldig støtende for dem det gjelder.

Politiet og andre retts-håndhevede institusjoner nedprioriterer nettsvindel

Det er sterke beviser på at politimyndigheter ikke prioriterer nettsvindel. Denne måten å tenke om bedrageri på stammer også fra politikere, og de som håndhever loven som politiet og kriminologer. Nettsvindel blir helt tydelig neglisjert, og gjør at denne type kriminalitet tilhører den mørke siden av kriminalitet (det er et begrep som blir brukt av kriminologer for å beskrive mengden med urapportert og uoppdaget kriminalitet). Dette skjer globalt, ikke bare i Norge, men også i land som England, USA, Australia og Canada.

I Norge er det politiet som har ansvaret for å ta imot anmeldte rapporter, og i de fleste anmeldte saker hvor kjærlighetssvindel er et tema blir henlagt i dag. Det samme gjelder generell nettsvindel. Både politiet og Økokrim sier at de ikke har ressurser til å etterforske. Økokrim har informert media med, at det er stor sannsynlighet for å tro at det ikke er så mange som anmelder, og at de som gjør det kun utgjør toppen av isfjellet. I tillegg til dette så blir saken ofte henlagt, og det oppleves som svært frustrerende.

Svært mange våger ikke å fortelle om hva de har gjort til hverken familie eller venner, fordi de bærer på så mye skam inni seg. De kan også bekymre seg for hvordan de vil reagere på hendelsen. Deres reaksjoner vil avgjøre om de rapporterer saken til politiet eller lar være å gjøre det.

Hvis de blir oppmuntret til det, vil det være større sannsynlighet for at de anmelder saken til politiet. Hvis de derimot opplever lite støtte fra familie og venner, vil det være mindre sannsynlig at de anmelder svindelen.

Som vi vet vi dag, så er det lav rapportering av nettsvindel, og dette gjelder ikke bare Norge, men også i land som England, USA, Australia og Canada. Derfor er det vanskelig å lage statistikker som viser hvor mange som blir utsatt for nettsvindel. Det er sannsynlig at stigmatiseringen som ofre for nettsvindel blir utsatt for, og lite støtte fra familie og venner, er det som gjør at veldig mange ikke våger å fortelle om hva de er blitt utsatt for.  Det er altså ikke mulig å måle hvor mye kriminalitet det er. Dette er fordi ofrene enten taper så lite penger at de ikke bryr seg om å rapportere eller at de føler seg for flau til å rapportere.

Når det er sagt, har vi saker i Norge, hvor bedragere er blitt tatt for kjærlighetssvindel og dømt til fengsel. Jeg vil nevne saken der 17 norske menn ble svindlet for hele 600 000 kroner. Det skjedde i perioden fra 22. november 2016 til 22. februar 2018. Svindleren var ei dame som ga seg ut for å være ei kvinne i nød som trengte penger. Denne damen er blitt bedrageridømt tidligere, i 2010 og senere i 2017. I den siste dommen hun fikk ble hun omtalt som en som «utnytter andres godtroenhet og naivitet».

Hun ble oppdaget da en av de som ble svindlet anmeldte saken til politiet. Hun opprettet falske profiler på Facebook, eller hun var seg selv, og brukte de til å svindle andre.

Mange av bedragerne opererer i lovlige landskap hvor taktikkene de bruker gjør det vanskelig å entydig identifisere det som svindel. Et godt eksempel er dating tjenester, som det er veldig mange av på nettet. Disse tjenestene er legitime og hvem som helst kan lage en profil. De tjenestene jeg er kjent med virker også seriøse, og man tenker ikke på at det finnes personer der inne som ikke har andre hensikter enn deg selv.

Dette gjør at noen tror det ikke er svindel. Selv om de sannsynligvis ser at det er svindel, vil de ikke rapportere fordi det oppleves som tvetydig. Og en annen gruppe som kan være bevisst på at det er svindel, vil rapportere det, men på grunn av tvetydigheten ved svindelen møter de på et politi som er uvillig til å gjøre noe med det.

Politiet opplever også at det er problematisk å håndheve nettsvindel. De er avhengig av å samarbeide med andre land, og det kan fort bli dyrt å etterforske.

Det er mange som jobber under dekke av legale firmaer, og gjør det vanskelig for politi og etterforske å finne dem. Det er også kriminelle som har beveget seg fra narkotika til økonomisk kriminalitet fordi de får mindre straffer. Straks de er ute fra fengselet er de i gang igjen med sin kriminelle virksomhet. Det sier seg selv at det blir vanskelig å håndheve.

Strategier bedragere bruker

Bedragere identifiserer potensielle ofre gjennom verktøy som ansikt til ansikt, brev, telefon, epost, nettsider, og sosiale nettsamfunn. De kan også kjøpe en liste som inneholder detaljer av de som tidligere har falt for svindel, fordi tidligere ofre havner i en database som kriminelle bruker. Disse listene er laget av bedragere og solgt til andre bedragere i et forsøk på å utnytte offeret flere ganger.

Jeg har selv opplevd å få mange venneforespørsler fra Facebook etter at jeg ble svindlet, som jeg vet er personer som forsøker å svindle meg. Disse personene har mest trolig kjøpt listen hvor navnet mitt er notert.

Det er et økende problem at flere bedragere bruker nettsamfunn for å identifisere potensielle ofre. Spesielt er kjærlighetssvindel blitt populært. Ved nettsvindel tar de epostadresser fra forskjellige sider på nettet, som chatterom, epostlister og nettsider, og kan rette seg mot disse epostene gjennom bruk av spam eposter. Jeg har blant annet opplevd å få veldig mange forsøk på svindel gjennom nettsiden min «Dating Svindel».

Ved kjærlighetssvindel, bygger bedragerne, under dekke av et genuint og ekte forhold mellom seg selv og offeret, en høy grad av tillit. Dette leder ofre inn i en falsk følelse av trygghet i forholdet og utnytter deres ønske om å være i et slikt forhold. Når de blir spurt om å sende penger vil mange innrette seg etter det uten å tenke.

I mange tilfeller blir stjålne og fiktive bilder og profiler og identiteter plassert på nettet av bedragere gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram, eller dating tjenester og brukt for å lure og målrette potensielle ofre inn i disse falske forholdene. Det økende antall nettsamfunn har også skapt mange flere muligheter.

En av de ulike karakteristikkene til cyber kriminalitet er dens flernasjonale natur, hvor bedragere vil søke å utnytte geografiske grenser for å unngå at politiet oppdager dem. De teknologiske endringene har gjort at de som er tilbøyelig til å svindle vil utvide sine horisonter og målrette ofre over hele verden.

Bedrageren kan bo i et land, og målrette seg mot ofre i et annet land, og kan be om at penger blir overført til et tredje eller fjerde land. Dette gjør at det blir store utfordringer og relativt problematisk når politiet skal etterforske sånne saker, når politiarbeid tradisjonelt er basert på fysiske og geografiske grenser.

Ved nettsvindel har bedragere en strategi hvor de svindler relativt små summer med penger fra mange ofre. Dette gir veldig mange muligheter for en bedrager. Den lille summen med penger vil gjøre at flere ofre ikke vil bruke tid på å rapportere svindelen. For det andre så vil de som rapporterer med ganske stor sannsynlig få lite oppmerksomhet av politiet, fordi de etterforsker ikke hva som helst. For det tredje så oppdager kanskje ikke offeret at det har mistet penger engang.

Ved kjærlighetssvindel bruker de en annen strategi som går ut på å anvende legitime dating tjenester. Der oppretter de falske profiler og bruker bilder av andre personer. Dette for at kundene som bruker disse tjenestene ikke skal få mistanke om at det er uekte profiler der. Bedragerne baserer seg på at når de bruker en velkjent og legitim nettside så må personen være like legitim og ekte.

De bruker også sosiale medier som Facebook og Instagram, og oppretter falske profiler der. Det er mange som ikke tenker på at det kan finnes uekte personer på sånne steder.

Et annet aspekt ved legitimitet er når bedragere later som de er legitime organ. Bedragere vil ofte etterligne personer og organer som har autoritære posisjoner som for eksempel politi. Det er en altomfattende forskning som viser at folk er lydig til autoriteter (Milgram, 1975) Et eksempel er når offeret har avslørt bedrageren, og blir kontaktet av politi, som påstår de kan hjelpe offeret med å få igjen pengene mot et vederlag. Dette er den samme bedragerens forsøk på å svindle offeret for enda flere penger.

Duffield og Grabosky (2001) har identifisert viktigheten av distanse for å begå bedrag, da de mest sannsynlig ikke vil føle empati med offeret. Denne strategien tjener også andre hensikter. Befinner bedrageren seg i et land og offeret seg i et helt annet, blir det utfordrende å konfrontere bedrageren.

Bedragere kjenner også til at politiet og andre rettshåndhevende organ ofte ikke viser vilje til å involvere seg i etterforskninger som kan koste mye. Noe som gjør at politiet har en høy terskel for hvilke rapporter de aksepterer.

Et annet viktig aspekt er at ofre for kjærlighetssvindel er motvillige til å rapportere til politiet fordi de er flaue over det de har gjort, og noen kan også ha vært involvert i kriminell atferd, som hvitvasking av penger. Kjærlighet og sex er for de fleste svært personlig og et sensitivt tema som de ikke ønsker å dele med noen andre.

De er også redd for å bli sett på som dumme. Eller de kan ha avslørt svært personlig informasjon og noen kan også ha engasjert seg i seksuelle aktiviteter på nettet. I tillegg kan de ha hørt fra bedrageren at hvis de går til politiet vil videoen bli offentliggjort på nettet. (Witty og Buchanan, 2012)

Mange menn faller for investeringssvindel kombinert med kjærlighet. Det er flere menn som er ledere og som er opptatt av ryktet sitt. Hvis de rapporterer dette kan det lede til at media og kolleger får nyss i dette. For mange er det ikke verdt prisen å rapportere. Dette er en taktikk av svindlere. De vet at det er mindre sannsynlig at de vil bli rapportert, etterforsket og tatt.

Teknikker bedragere bruker for å unngå å bli tatt:

For bedragere er det naturligvis et stort ønske om å slippe unna med forbrytelsene deres og være i stand til å bruke pengene de lykkes å stjele.

En måte å lykkes med det, er å være mobile og ikke være lenge på et sted. De kan være på et sted i en periode for å målrette potensielle ofre, og så dra derifra før politiet oppdager dem. Noen ganger bruker de også lokale salgsfolk som ikke vet at det er kriminelt det de gjør, og når politiet dukker opp er det bare de som er igjen.

Mye svindel foregår i land hvor politiet viser manglende interesse for å fange dem, eller hvor straffene er milde. De viser kun interesse hvis deres egne innbyggere blir målrettet.

Nå har jeg gitt deg en del fakta om generell nettsvindel og kjærlighetssvindel. Jeg vil nå gå nærmere inn på hva kjærlighetssvindel er.

Hva er kjærlighetssvindel?

Vi kaller det for kjærlighetssvindel når bedragere tar kontakt med personer under falske premisser. De kalles for kjærlighetssvindlere nettopp fordi de har som mål å manipulere sine ofre til å utvikle følelser for dem og la dem tro at det handler om kjærlighet. Det er når ofrene har masse følelser for dem at de slår til og ber om penger.

Ikke alt som har med kjærlighetssvindel å gjøre blir sett på som kriminelt. Det kan skille mellom uetiske og kriminelle handlinger. Når en person opptrer som seg selv og forfører ofre og oppmuntrer dem til å sende gaver, så blir det sett på som uetisk og ikke en kriminell handling. Men når de bruker en falsk identitet for å få flere partnere og lager fiktive scenarioer for å lokke midler ut av ofrene, blir det sett på som en kriminell handling.

Det denne boken handler om er de som gir seg ut for å være noen andre for å svindle potensielle ofre for penger.

Hvordan arter kjærlighetssvindel seg?

Bedragere oppretter som regel falske profiler på ulike dating tjenester som blant annet Sukker, Tinder, Match eller på sosiale medier som Facebook og Instagram. Det finnes hundretusener av bedragere og billioner av falske profiler på nettet.

Typiske tegn på falske profiler er enkemenn, som har mistet kona si på en tragisk måte enten gjennom en trafikkulykke eller kreft eller noe annet tragisk. De har typisk en sønn eller datter. Det finnes veldig mange svindlere som gir seg ut for å være amerikanske offiserer i militære. De kan være utstasjonert blant annet i Afghanistan, eller Damaskus. En studie viser at de har funnet bevis for at kvinnelige deltakere spesifikt så på menn som mere attraktive hvis de var krigs helter (Rusch, H, Leunissen, J.M. og Van Vugt, M, 2015)

I noen tilfeller så fortsetter svindelen etter at bedrageren er blitt avslørt. Da vil offeret bli kontaktet typisk av autoritære figurer, som advokater, diplomater eller politiet for å forsøke å svindle offeret for mere penger. Det er en studie som viser at personer mere sannsynlig vil gi etter når autoritære figurer ber deg om noe (Cialdini, 1984)

De kan også være selvstendig næringsdrivende. Mange er ingeniører innen olje- eller bygningsbransjen og har egne firma. De fremstiller seg selv som rike. Det er jobber hvor man kan reise og bo et sted og jobbe et annet sted. Jobber man ikke lett kan forlate for å besøke andre.

Ofte har kvinner et lavt-betalende yrke som enten sykepleiere eller lærere eller de er studenter. De er også veldig vakre. Bildene kan se ut som om de er tatt fra et motemagasin, og det samme gjelder også bildene som blir brukt av menn.

Studier viser også at kvinner ser etter partnere med høy sosio-økonomisk status og menn ser etter en partner som er fysisk attraktiv (Kendrick, Sadalla, Growth & Trost, 1990).

Kvinnelige bedragere kan også i noen tilfeller være seg selv, hvis de er vakre, og ikke bruke falske profiler. Mannlige svindlere stjeler typisk profiler av legitime personer som jobber i hæren. De kan også stjele bilder fra menn som ser bra ut, fra motemagasiner og også bruke identiteter til kjendiser.

En annen viktig faktor er at de personene som blir utsatt for tyveri av identiteten sin, også er ofre for svindel. Når ofrene skjønner at de er blitt lurt, er det mange som fortsatt er forelsket i vedkommende, og ringer de ekte personene for å fortelle hva de føler for dem. De ekte personene kan oppleve å få mange telefoner daglig med henvendelser fra ofre som tilsynelatende har forelsket seg i dem, og det kan oppleves som svært belastende.

De falske profilene er laget slik at du både skal føle sympati for bedrageren og for at du skal føle deg tiltrukket av vedkommende. Han som svindlet meg jobbet i det militære og var leder der. Han ble vel ansett i det området han var i. Jeg ble veldig tiltrukket av han både på grunn av utseende og på grunn av den makten han hadde.

Når profilen er ferdiglaget venter bedragerne på at noen skal gå i fella, eller så kontakter de potensielle ofre. Hvis de kommer i kontakt med noen som er interesserte, vil de be om emailadressen ganske raskt. Hvis personen er villig til å gi den fra seg, vil kontakten fortsette via email og en chattetjeneste og/eller telefon. Dette fordi at sannsynligheten for at noen vil blokkere profilen deres er ganske høy, og at det ikke er lov å be om penger på sånne steder.

Noen bedragere sender blomster i starten av kommunikasjonen, men ikke alle opplever å få det.

Det som er vanlig er at bedrageren sender kjærlighetsmailer hver eneste dag og «love-bombe» offeret, som er et engelsk begrep. Det betyr å bombardere offeret med kjærlige gester. Noen kan oppleve å få flere mailer daglig. Hensikten er at offeret skal forelske seg i bedrageren, og tro at dette dreier seg om kjærlighet. Når offeret er hodestups forelsket, og bedrageren har lykkes med å skape en illusjon av at de er et team, da går svindelen inn i en ny fase.

Da har de kommet til hovedformålet ved forholdet, og det er å be om penger. De ber som regel om et lite beløp først, som skal være et lån de har tenkt å betale tilbake til offeret. På dette stadiet tester bedrageren tilliten som er opprettet mellom de to og pusher grensene for å se hva som er akseptabelt. Når offeret er hekta og når bedrageren er trygg på sine evner til å få penger fra offeret, vil de be om større summer.

De gjør det ved å skape oppdiktede scenarioer. Ofte er det ulike uhell som skjer eller problemer som bedrageren trenger hjelp til å løse. Det kan være et bein som blir brukket hvor bedrageren må på sykehus og mangler forsikring. Hvis offeret vil hjelpe med penger til forsikring vil det komme et nytt uhell eller problem. Kanskje bedrageren får en infeksjon i beinet og må ha en operasjon ellers kan vedkommende dø.

Hvis offeret ikke vil sende mere penger for å redde bedrageren, kan det komme en andrepart inn i bildet, som en lege, som forteller om hvor syk vedkommende er, og hvis han ikke får penger til å dekke operasjonen, vil det få katastrofale konsekvenser. En tredjepart kan komme inn i bildet, som søsteren til bedrageren, som forteller hvor glad hun er i broren sin, og ber offeret om å hjelpe med penger. Det vil bli lagt et veldig følelsesmessig press på offeret for å få vedkommende til å gi etter.

Bedrageren gir offeret inntrykk av at det er ingen andre som kan hjelpe, og derfor vil mange ofre føle at det er deres feil hvis det skjer noe med vedkommende.

Ved bruk av manipulasjon og tålmodighet med offeret, lykkes veldig mange bedragere å få penger. De spiller på følelser, og samvittighet og skyldfølelse. Hvis offeret ikke vil sende penger, kan bedrageren bli trist og lei seg, og for eksempel si: «Du er den eneste som kan hjelpe meg» eller «Du lovet å hjelpe meg» eller noe lignende. Hensikten er å gi offeret dårlig samvittighet.

Offeret får også veldig liten tid til å ta en avgjørelse. Bedrageren bruker tidspress som en strategi for å få penger. Offeret blir presset til å bestemme seg veldig fort. Bedragerne vet at når man blir presset på å ta avgjørelser raskt, er det for noen lett å bukke under for presset.

Når bedragerne har lykkes med å få penger en gang, vil det skje flere uhell, slik at offeret blir bedt om å hjelpe til igjen. Hensikten er å få så mye penger som overhodet mulig ut av offeret. Hvis bedragerne ikke får mere penger, vil de ofte bli frustrerte og begynne å mase på offeret. Noen ender også med å true offeret med, at hvis de ikke vil betale, kan de dø. Du skal vite, at dette bare er trusler, for bedragerne har ingen interesse av å finne ut hvor ofrene bor.

Noen ganger blir ofre tvunget til å delta i flaue eller muligens kriminelle aktiviteter. Dette kan bedrageren bruke for å presse offeret for mere penger, og vil de ikke blir de truet med å bli rapportert til politiet eller det blir offentliggjort. I dette inngår seksuelle aktiviteter foran kamera som er en annen måte for bedragere å true offeret til å betale ellers vil de vise det offentlig til familie og venner.

Noen ofre sender intime bilder til bedrageren og disse bildene kan de true med å offentliggjøre hvis de ikke betaler (Witty og Buchanan, 2012).

Når bedragerne opererer med falske profiler får ikke offeret se vedkommende på webkamera. I de tilfellene webkamera blir brukt, er det bare bedragerne som får se offeret. Det er bedragere som sier til ofrene sine at de vil snakke på webkamera, og som innebærer at offeret får se bedrageren. Men da vil bedrageren plutselig fortelle offeret at det er dårlige forbindelser på nettet, sånn at det ikke blir noe av. Dette for at bedrageren vil unngå å avsløre sin virkelige identitet.

Noen ofre går med på å bruke sin konto til overføring av penger. Her er et eksempel:

Elaine Elrod forelsket seg i en mann som kalte seg for «Duke» som også 28 norske kvinner hadde kontakt med. De ble også lurt av samme mann. Elaine Elrod ble det 29 offeret.

Nrk Brennpunkt besøkte Elaine Elrod i kvinnefengselet i West Wirginia, USA. Hun fortalte at hun elsket Duke og stolte på han og derfor fortsatte hun å hjelpe han. Duke trengte hjelp av Elaine til blant annet ny smoking til sønnen sin, eller til skolen eller til ting han ønsket seg. Etter å ha blitt manipulert til å sende alle sine egne penger, gikk hun med på å bruke sin egen konto som mellomstasjon for pengeoverføringer, som kalles for hvitvasking og er ulovlig. Tilsammen seks millioner ble sendt til Nigeria.

Disse transaksjonene ble skjult for amerikanske myndigheter og det er grunnen til at hun nå sitter i fengsel.

Hvordan avsløres kjærlighetssvindelen

Ofte er det venner eller familiemedlemmer som tar kontakt med Økokrim med mistanke om kjærlighetssvindel, og er fortvilte fordi de ikke lykkes å overbevise offeret om at vedkommende faktisk blir lurt. Det som gjør at ofrene ikke vil lytte til det venner eller familiemedlemmer vil si til dem, er fordi de blir så manipulert av disse såkalte nettkjærestene at de blir helt blinde.

Ofre for kjærlighetssvindel kan også selv finne ut at de er blitt utsatt for svindel. De kan oppleve at mye av det som skjer, virker mistenkelig. Derfor begynner de å gjøre undersøkelser på nettet, eller snakker med noen de kan stole på, som forteller dem at de er utsatt for svindel. Kanskje de finner ut at bildene ikke samsvarer med navnet, eller at vedkommende popper opp med et annet navn i en annen profil på en annen dating tjeneste.

Bankene kan også kontakte ofrene med mistanke om at de blir svindlet når de foretar pengeoverføringer fra banken.

Hvor mange blir utsatt for kjærlighetssvindel?

Alle som anmelder en kjærlighetssvindel blir anbefalt å kontakte politiet. Tallene for dem som anmelder blir notert for år etter år, men det er grunn for å tro at det er mange flere. I dag er det veldig mange som blir utsatt for kjærlighetssvindel som vi aldri hører om. Det finnes altså store mørketall.

I de siste 10 år har vi opplevd en eksplosjon av nettsvindel på en global skala, og spesielt kjærlighetssvindel gir grunner for bekymring når man ser hvor mange som faller for denne type svindel over hele verden. Ut ifra en nasjonal representativ undersøkelse (Whitty & Buchanan, 2012) ble det estimert at så mange som 230 000 personer fra England kan ha blitt svindlet av kjærlighetssvindlere.

Hvor mange som faller for svindel i Norge er mere uvisst, men Økokrim har regnet på dette.

Her er noen tall fra Økokrim:

I 2014 var det 173 nordmenn som ble svindlet for 210 millioner av bedragere fra Vest Afrika som kontaktet sine ofre på sosiale medier som Facebook og ulike dating tjenester. Etter en nedgang i 2013 så økte antallet lurte nordmenn dette året.

Det er kvinner over 65 år som økes mest i antall og som har fått kontakt med menn via Facebook. Antallet kvinner dette året var på 99 og 74 menn. En av disse nordmennene ble lurt for til sammen 16 millioner kroner. Økokrim kan også fortelle at de lyktes å stoppe 49 norske kvinner før de rakk å sende fra seg penger til menn de har vært i kontakt med.

I 2015 ble 209 nordmenn lurt for minst 280 millioner kroner. Det var 115 kvinner og 94 menn. Beløpene gikk til bedragere med opprinnelse i Vest-Afrika og Asia. Det var to personer som har sendt 19 millioner hver.

I 2016 ble 181 nordmenn lurt for 205 millioner kroner. Det var i hovedsak kjærlighetssvindel. Det var to tilfeller av arvebedrageri. Alle ofrene var i alderen 45 til 87 år og det var 95 kvinner og 86 menn som ble lurt. Den eldste var på 92 år og ble svindlet for 2,5 millioner kroner. Som tidligere år er også disse ofrene blitt bedratt av personer som opprinnelig kommer fra Vest-Afrika og ofrene fikk kontakt med dem via Facebook og dating tjenester.

Det er også en trend at godt voksne menn har begynt med å date på nettet og noen blir lurt for store beløp. Det var tre menn i slutten av 80-årene som ble svindlet for hele 13,5 millioner kroner. I tillegg er det også en del dating-bedragerier fra Russland hvor det som regel er menn som blir svindlet av russiske kriminelle. I disse tilfellene er det ikke så store beløp som blir sendt og det blir sjeldent meldt fra om at de er blitt lurt.

Økokrim nevner også at 13 personer av de til sammen 181 personene er blitt mistenkt for pengemuldyrvirksomhet. Det betyr at de har tatt imot penger fra bedrageriofre i inn- og utland og har sendt videre til bedragere. Enkelte av ofrene ble siktet for medvirkning til hvitvasking. Det er flere kvinner som er blitt brukt som pengemuldyr og er blitt anmeldt. Det er straffbart.

Økokrim merker seg at bedragerne hele tiden søker seg mot nye grupper. Gjerne grupper som ikke har hørt om eller vært oppmerksom på denne type bedrageri. De ser også at ofrene er eldre enn det som har vært vanlig før, og antallet menn er økende.

Hvem blir utsatt for kjærlighetssvindel?

De vil målrette hvem som helst, men typisk er det flest kvinner som blir lurt i kjærlighetssvindel. Men det er menn som sender de største beløpene når de først går på limpinnen. De målretter menn og kvinner mellom 45 – 65 år, fordi de har penger.  Menn blir gjerne introdusert for en type forretningsplan. Det kan være at svindleren befinner seg i Afrika og driver med et byggeprosjekt og de får en mulighet til å investere i prosjektet.

Forretningsvirksomheten kan også være diamanthandel, gullhandel, eller rettigheter til fiske utenfor Afrikakysten. De sender også gjerne mere penger fordi de har forventninger om en avkastning av det de legger i potten.

De som blir målrettet i kjærlighetssvindel er enslige, single, enker, og enkemenn. Mange av dem føler seg ensomme og lengter etter å oppleve kjærligheten kanskje på nytt etter et brudd eller etter å ha mistet partneren sin, og som ønsker et langsiktig forhold.

Årsaken til at personer i Norge sender så store beløp er fordi vi har god råd, og av den grunn sender mere penger enn det personer fra andre land i Europa gjør når de kommer i tilsvarende situasjoner som ofre for svindel i Norge.

Hvordan er den typiske bedrageren og hvor opererer de fra?

Akkurat som i Nigeriansk svindel har kjærlighetssvindel sin opprinnelse fra Afrika (spesielt Nigeria), og i tillegg Russland, Øst-Europa, Thailand og Filippinene (Whitty og Joinson, 2009).

Ifølge Økokrim er den typiske bedrageren personer som opprinnelig kommer fra Vest-Afrika. De opererer i celler, og disse cellene er bygd opp over hele verden. Det som er vanlig er at «nettkjæresten» kan si at vedkommende bor i England eller USA, men pengene sendes til andre land som Ghana eller Malaysia. Økokrim ser også at penger blir sendt til England.

De virker godt organiserte og ser ut til å utvide sin kriminelle virksomhet. Afrikanske celler finnes også delvis i Norge. Det er også grunn for å tro at det er personer i Norge som fungerer som muldyr og hvitvasker penger. Det betyr at de stiller sin konto til disposisjon, og får en liten andel av summen som overføres.

Utfordringer for ofrene ved kjærlighetssvindel

Kjærlighetssvindel har to viktige komponenter ved seg. Det ene er kjærlighetssorgen og det andre er tap av penger. For ofrene kan det oppleves som svært overveldende å forholde seg til både sorgen og konsekvensene av tapte penger.

De økonomiske konsekvensene kan være store. Noen må selge hjemmet sitt for å betale gjeld. Det kan bli slutt på ferier i lang tid fremover. Sparepengene kan forsvinne. Uføretrygdede får enda mere å betale på en allerede slunken månedslønn.

Det kan oppleves som svært urettferdig at man må betale for noe man selv aldri får glede av. Ansvaret for disse beløpene burde også ligge på dem som fikk pengene, og det er bedragerne. Men siden man i de fleste tilfeller ikke vet hvem som står bak svindelen, det blir brukt falske bilder og profiler, så er det ekstremt vanskelig å finne den virkelige bedrageren. Så man har ingen å rette ansvaret mot, og derfor må ofre for nettsvindel leve med det tunge ansvaret selv.

Jeg vet at flere ofre har lykkes å finne ut hvem personen som står bak svindelen er, men får ikke noen hjelp av politiet til å etterforske, noe som kan oppleves som svært frustrerende. Jeg vil heller ikke anbefale at ofre reiser til det landet bedrageren befinner seg i, for å konfrontere dem. Man vet ikke noe om hvordan bedragerne vil oppføre seg ved en eventuell konfrontasjon.

Når det gjelder penger som er tapt har ikke bankene regler som sier at når man overfører penger frivillig til noen, så har kunden krav på å få igjen pengene sine.

Et annet problem er at svindelen gir ringvirkninger i familien. Siden noen ofre for nettsvindel sender penger som skulle gått til konfirmasjon, eller til arv, så ender det noen ganger med konflikter i familien. Det kan også føre til at familiebåndet som tidligere var godt og velfungerende blir forstyrret. Det gjør at mange av ofrene føler seg alene med opplevelsen og sorgen sin.

Support

Ulik andre type forbrytelser har ofre for nettsvindel i mange land ikke muligheter til å få tilgang til support tjenester som kunne hjelpe dem til å komme seg etter en svindel. Når et offer ikke rapporterer reduserer det også sannsynligheten for at de får tilgang til en support tjeneste.

Det er også andre faktorer i bildet her. For mange personer kan det være usikkerhet i om det er blitt begått en forbrytelse og på bakgrunn av det blir avvist. For andre, som tror at det er blitt begått en forbrytelse; når de prøver å rapportere forbrytelsen, er de ofte fortalt at det ikke er en forbrytelse, og av den grunn er de ikke ofre. Og derfor, til tross for den betydningsfulle innvirkningen som de har erfart, vil de mest sannsynlig ikke prøve å få tilgang til support tjenester, hvis de har erfart å ikke bli tatt på alvor.

En annen faktor er at mange ofre opplever at politiet ikke vil ta ansvar for at det blir rapportert, og at det oppleves som en negativ opplevelse. Disse negative erfaringene kan gjøre at ofre blir re-traumatiserte og forverre skadene de allerede har erfart å få. Det er ikke dermed sagt at alle som rapporterer svindelen har dårlige opplevelser, men de finnes.

Det var ei dame som sa til meg en gang: «Det skulle finnes krisesenter for ofre for kjærlighetssvindel». For meg sa det ganske mye om de alvorlige ettervirkningene et offer for nettsvindel opplever i etterkant av en svindel. I tillegg til dette så vet jeg selv hvordan det er å bli svindlet og hva det gjorde med meg.

Selv om kjærlighetssvindel er et økende problem i hele verden er det lite samfunnsvitenskapelig forskning. Så langt, har det vært mye fokusert på teknikker som bedragere bruker for å lure ofre inn i simulerte forhold. Fokuset bør i mye større grad være på å forsøke å forstå problematikken som ofre for nettsvindel møter på når de blir utsatt for svindel, og de psykologiske ettervirkningene de møter i etterkant.

Det blir ikke forsket nok på nettsvindel i dag og psykologiske fagfolk har ikke et rammeverk de kan forholde seg til når det gjelder å hjelpe ofre for nettsvindel. Det er også sånn at myndighetene fokuserer mere på det kriminelle aspektet enn på den psykologiske og fysiske traume tilstanden som ofrene for nettsvindel opplever i ettertid.

Jeg håper at det ikke vil gå for lang tid før denne hjelpen blir en realitet. Vi trenger større fokus på den psykologiske og fysiske ettervirkningen av en svindel, sånn at ofre for nettsvindel føler at de får den hjelpen de behøver til å bearbeide vonde følelser og gå videre i livet sitt. Slik som jeg ser det så er det et tvingende behov over store deler av verden.

Globalt så er det noen hendelser som vitner om at det er et skift i forhold til hvordan man ser på bedrageri på nettet. I 2016 inkluderte for første gang The Office of National Statistics (ONS) svindel og misbruk på nettet. Dette var et betydelig steg for regjering og politi. Dette gjorde at 5,8 millioner nye bedrag ble plusset sammen med de eksisterende 6,8 millioner.

Selv om det er et skritt i riktig retning, hjelper ikke det på hvordan ofre for nettsvindel har det i dag, så jeg etterlyser mere engasjement.

Nå har du fått vite en god del fakta om både nettsvindel generelt og kjærlighetssvindel.