Hva har Stockholmsyndromet med kjærlighetssvindel å gjøre?

I et av programmene som ble vist på Åsted Norge høsten 2018, ble blant annet begrepet Stockholmsyndromet nevnt. Det var da historien om Hilde og Sonja ble presentert over flere mandager. Hilde var datteren som gjorde det hun kunne for å hjelpe moren fra å bli ruinert. Sonja (79) var moren som ble kjærlighetssvindlet for 840 000 kroner av sin «nettkjæreste». For deg som ikke husker den historien så har du muligheter til å lese om den ved å klikke på lenkene under:

Hilde gjør hva som helst for å redde moren fra å bli ruinert

Historien om Sonja (79) får en dramatisk vending

Ble det en gjenforening med Hilde og Sonja?

Hva er egentlig Stockholmsyndromet?

Jeg syns det er veldig interessant at Stockholmsyndromet blir koblet inn i forbindelse med kjærlighetssvindel. Jeg vil gå nærmere inn på hva som gjør dette begrepet aktuelt.

Her er en definisjon på begrepet fra Wikipedia:

«Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati for sine kidnappere.»

Det er et psykologisk fenomen, som handler om at den kriminelle og ofrene utvikler sympati for hverandre, og til slutt vil ofrene få negative følelser overfor politiet som prøver å redde dem ut av situasjonen.

Utifra dette fenomenet er det gislene som har en opplevelse av at livene deres ligger i gisseltakerens hender, og at de dermed føler at de er under en viss beskyttelse hos dette mennesket. Samtidig er det politi og myndigheter, som ikke vil gi etter for de kriminelles krav, som setter gislenes sikkerhet på spill.

Det knyttes emosjonelle bånd mellom gissel og overgriper de gangene det blir tid til å snakke sammen, spesielt i de periodene politiet ikke forhandler med gisseltaker. Tema som blir tatt opp er familie, barn, gleder og bekymringer. På denne måten får alle involverte en felles interesse av å komme ut av den oppståtte krisen uten at noen tar skade av det.

Det som i utgangspunktet er et maktforhold som er i disfavør av offeret, endrer seg når offeret nærmer seg den kriminelle og setter seg inn i den personens perspektiv, og som gjør at maktforholdet oppleves å bli jevnet ut.

Begrepet sett i lys av historien om Hilde og Sonja’s «nettkjæreste

Et eksempel jeg vil trekke fram er da Hilde prøvde å hindre moren fra å sende penger til «nettkjæresten» sin. Hun hadde vært i kontakt med blant annet politiet for å be om hjelp.  Sonja reagerte med sinne overfor sin datter, og stengte henne ute fra livet sitt.

I lys av Stockholmsyndromet, så blir det Hilde, som hadde vært i kontakt med politiet, og som ikke vil at moren skal sende penger til «nettkjæresten» eller i Hilde’s øyne «den kriminelle», som ender opp i rollen som den som vil skade moren. Dette er noe moren tror på, at datteren er ute etter å ødelegge for henne. «Nettkjæresten» eller «Den kriminelle» har også fordeler av dette. Så lenge Sonja tror på han, og ikke ønsker å ha kontakt med datteren eller andre som ønsker at hun skal kutte kontakten med han, så vil han lykkes i mye større grad å svindle Sonja for ende mere penger.

Sonja har over tid utviklet et følelsesmessig sterkt bånd til sin «nettkjæreste». Sånn som jeg forstod det så hadde Sonja hatt kontakt med denne mannen i ca et år, så dette forholdet har vart lenge. Jeg tror at dess lengre et forhold varer, dess tettere blir båndet mellom dem, og som også gjør at det blir vanskeligere for Hilde å overbevise Sonja om hva slags mann dette egentlig er.

Det var ikke før datteren kontaktet Åsted Norge, og at de laget en sak om dette, at historien fikk en annen karakter. Først så var ikke Sonja villig til å høre på Åsted Norge, men etterhvert som tiden gikk, så gikk hun med på å få Programlederen for Åsted Norge på besøk. Etterhvert som hun fikk bevis for at hennes «nettkjæreste» ikke var den han utga seg for å være, hun fikk se bilder av han og konen hans, besluttet hun å slutte å sende penger.

I siste program fikk vi se at hun snakket med sin «nettkjæreste» over telefonen, og hvor følelsesmessig knyttet hun var til han. Vi fikk se at hun smeltet ved å høre på stemmen hans, selv om hun for ikke så lang tid tilbake hadde fått vite at det faktisk ikke var han, men en helt annen person. Så den makten «nettkjæresten» hadde over henne var ekstrem.

Takket være datteren Hilde fikk denne historien en avslutning. Jeg vil ikke kalle det for en lykkelig slutt, men moren sluttet iallefall å sende penger. Da Åsted Norge hadde kontakt med henne hadde hun forsøkt å selge sin leilighet, men heldigvis var det ikke kommet inn noen bud. Hun hadde også tenkt å ta opp et lån på 500 000 kroner, men hun behøvde en medlåner, som hun ikke lyktes med å få. Det siste vi fikk se var en lykkelig gjenforening mellom mor og datter som ikke hadde snakket med hverandre på to måneder.

Det er sterke bånd som oppstår mellom mange svindel ofre og de såkalte «nettkjærestene». Anne Dybo, som er rådgiver i Økokrim, har fortalt at hun mislykkes mange ganger i å overbevise svindel ofre om at den de har kontakt med bare vil ødelegge for dem, misbruke deres tillit og stjele penger fra dem. Mange fortsetter etter en samtale med Anne Dybo å sende enda mere penger.

Hva tenker du om dette? Er det mulig å forstå at et bånd mellom offer og «nettkjæreste» kan bli så sterkt at man får sympati for personen selv etter å ha sendt penger og fått økonomiske problemer selv? Skriv gjerne ned noen tanker om dette i kommentarfeltet under. Jeg vil gjerne høre fra deg.

Kilder:

Info om Stockholmsyndromet

Tove Løken

Jeg ble offer for svindel i en periode fra november 2017 til april 2018 og tapte rundt 400 000 kroner til mest trolig en kriminell organisasjon i Ghana. Da bestemte jeg meg for å opprette en nettside og fortelle om mine opplevelser og erfaringer for å hjelpe andre ofre. I tillegg til dette publiserer jeg innlegg om dating svindel og gir tips til hvordan overleve en sånn type svindel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *