Hva jeg gjorde for å komme meg videre i livet

«If you focus on the hurt, you will continue to suffer. If you focus on the lesson you will continue to grow»Daily Inspirational Quotes   –

«Det gjelder å ha mot til å være den man er, og ikke miste motet fordi man er den man er».

Dette ordtaket er skrevet av en svensk tegner som heter Torvald Gahlin, og har blitt min inspirasjon for året 2019. For meg betyr det at hvis jeg skal akseptere hele meg, akkurat slik som jeg er, så kan jeg ikke la være å elske det jeg ikke liker ved meg selv. Det gjelder også det faktum at noe i meg brakte meg inn i svindelen, noe som var sårbart, noe som var ensomt, og noe som lot seg presse til å ta dårlige avgjørelser for meg selv.

Jeg fortalte tidligere i boken om min oppvåkning, og nevnte spesielt det at andre har tråkket på meg. Det har vært en gjenganger i mitt liv, og svindel opplevelsen fikk meg til å forstå dette på et dypere plan. Det var denne opplevelsen som skulle bli den ene dråpen som fikk det til å renne over.

Tidligere har jeg følt på en dyp meningsløshet med livet, fordi det skjer så mye vondt i verden. Fra mennesker som sulter, til krig og elendighet, og det faktum at andre utnytter andre til sin egen fordel uten å vise det minste anger for sin oppførsel. Jeg har tidligere ikke greidd å forholde meg til dette, og har beskyttet meg selv ved å la være å eksponere meg for nyhetene. Det er faktisk derfor jeg aldri har hørt om kjærlighetssvindel før jeg ble utsatt for det selv.

Disse følelsene av dyp meningsløshet har gitt seg utslag i depresjon, likegyldighet, selvopptatthet, selvmedlidenhet, angst, og bekymring for fremtiden. Den ene dråpen som forårsaket at det rant over, gjorde at jeg plutselig så meg selv så tydelig. Hele livet mitt kom til meg som et «flashback», og motiverte meg pussig nok til å komme meg ut av dette.

Det var en følelse av at nok var nok, at nå ville jeg ikke være i disse vonde følelsene lenger. Jeg hadde tross alt vært der i over femti år. Jeg ønsket en endring og jeg ønsket det av hele mitt hjerte. Derfor tok jeg beslutningen om å gjøre endringer på det indre plan, for jeg visste at det var det rette stedet å begynne. Det betydde ikke at jeg ville klistre på meg et smil og la være å kjenne etter hva jeg føler inni meg. Langt ifra. Det betydde å fokusere innover og lære meg selv bedre å kjenne.

For selv om jeg var lei av å føle på mye vondt inni meg, så betyr ikke det å ignorere følelser som er ubehagelige, snarere tvert imot. Det er blitt viktig for meg å ha god kontakt med følelseslivet mitt, og favne alle følelsene mine, uansett hva slags følelser de måtte være.

Ærlighet krever vågemot, og vilje til å gjøre noe med din egen situasjon. For det er ingenting som kommer drivende på ei fjøl. Du må sette det i gang selv, og være kaptein på ditt eget skip. Så jeg inviterer deg til å brette opp ermene og hive deg på. Jeg vil fortelle deg hva jeg gjorde for å komme dit jeg er i dag. Jeg håper av hele mitt hjerte at du blir inspirert av min selvhelbredelses-historie.

Kunsten å aldri gi opp

Min motivasjon for å gjøre noe med meg selv er ganske sterk. Før svindelen har jeg også jobbet mye meg selv på det indre plan, som gjør at jeg føler jeg har nyttige verktøy for hånden som kan løfte meg selv til nye høyder. Jeg har ikke bare vært opptatt med å overleve etter svindelen, men også å lære av mine feil, og jobbe med å styrke selvfølelsen og tilliten til meg selv og andre.

Jeg har brukt svindelen opplevelsen, som i begynnelsen opplevdes som uoverkommelig, til en nyttig lære opplevelse for meg. Det har utfordret min evne til å mestre en ny hverdag, og jeg har satt pris på å lære meg selv bedre å kjenne. Det viser at jeg er tøffere enn jeg trodde, og siden jeg valgte å vokse på dette, har jeg fått utrolig mange nye innsikter. For meg er innsikter viktige, for det er de som gjør at jeg vokser. En ting som er særdeles viktig for meg, er å nettopp vokse som menneske. Selv om jeg ikke alltid har vært dette bevisst, så har det vært drivkraften i alt jeg har gjort hele livet.

I dag føler jeg meg sterk, spesielt indre sterk, fordi jeg har virkelig jobbet for å bearbeide de smertefulle følelsene og ikke gitt opp. For meg er det å gi opp ikke et alternativ, selv om jeg for en kort periode var ganske langt nede. I tillegg har økonomien min blitt mye dårligere, og jeg har måttet forholde meg til instanser som har vært totalt ukjente for meg helt til nå.

Jeg har vært nødt til å be om hjelp for å takle min økonomi, og det har vært svært ubehagelig å stå i det. Ikke minst har jeg kjent mye på min egen utilstrekkelighet. Men jeg har greidd det og jeg står fortsatt i det, og jeg har overlevd. Og ikke bare det, men livet er blitt bedre enn det var før jeg ble svindlet. Det er sannheten, fordi jeg valgte å vokse og lære av dette.

Det var tider da jeg tenkte at dette ble for tøft for meg, spesielt de dagene jeg slet med ekstra vonde følelser. Da var det så tungt at de tynne føttene mine nesten ikke greidde vekten og kunne ha falt sammen når som helst.

Men de gjorde ikke det. De bærer fortsatt på meg og alt jeg har inni meg. Jeg greidde det. Jeg kom meg igjennom det. Jeg er sterkere enn jeg trodde. Jeg har så mye styrke inni meg, at jeg kan bære meg selv. Det er ikke verst.

Jeg bestemte meg for å fronte temaet kjærlighetssvindel

For å lykkes med dette prosjektet måtte jeg lære meg hvordan jeg skulle bli en Overlever. Det betydde å jobbe på flere plan. Jeg skrev innlegg til nettsiden min om kjærlighetssvindel, bearbeidet sorgen over tapet av relasjonen, pluss forholdt meg til det økonomiske aspektet. I tillegg til dette snakket jeg med andre som var svindlet, og hjalp dem på mange ulike måter.

All smerten jeg gikk gjennom skulle ikke bli forgjeves. Det skulle bli noe av dette som andre kunne få glede og nytte av. Jeg ønsket å gjøre det av hele mitt hjerte, fordi jeg visste at det ikke bare ville bli min måte å helbrede meg selv på, men også fordi jeg hadde et brennende ønske om å gjøre noe viktig for andre.

For meg var det viktig å gå ut i media og fortelle min historie. Jeg ville advare andre mot kjærlighetssvindel, og fortelle om mine opplevelser. Samtidig ville jeg også være en person som kunne inspirere ofre for nettsvindel til å tro på fremtiden igjen.

Det føltes også som en lettelse å innrømme det først for alle FB vennene mine, og deretter for nettavisen og Norsk ukeblad. På forhånd var jeg ekstremt nervøs for hva andre ville si om meg, og hva slags kommentarer jeg ville få. Det gikk heldigvis bra, og flere av dem som hadde noe å si fortalte at jeg var modig som våget å fortelle om min opplevelse.

Når katta først er ute av sekken så er det ikke noe å skjule lengre.

Den høyeste terskelen var å fortelle min familie hva jeg hadde vært igjennom, og jeg gruet meg vanvittig til å ta den telefonen hjem. Det er de nærmeste man er mest nervøs for å skuffe, og lettelsen var stor da jeg endelig fikk gjort det. Jeg var også nødt til å gjøre det fordi nettavisen hadde intervjuet meg. Jeg ville ikke at de skulle høre om dette via andre, men fra meg selv.

For min del ville det også blitt for vanskelig å ikke si noe til andre. Jeg ville ha brukt mye energi og blitt ekstremt sliten av å lyve eller bare å holde det inni meg. Kroppen min var for liten til det.

For meg var det en lettelse å innrømme hva som hadde skjedd med meg. Jeg forsvarte meg ikke. Jeg bare stadfestet hva som hadde skjedd. Det føles lettere å være menneske, når jeg ikke behøver å lyve for andre om hvem jeg er. Jeg innrømmer at jeg er en person som er uperfekt. Jeg har mine begrensninger, og jeg har lært gjennom svindelen, at jeg må endre meg.

Jeg var også lei av meg selv og måten jeg levde livet mitt på. Det var på tide med en endring. Det var på tide å begynne å lytte til min egen intuisjon og gjøre det som var viktig for meg. Det var noe i meg som for første gang ønsket ærlighet og sannhet.

Jeg vet også at jeg har gjort meg selv til en skyteskive for mennesker som kan dømme meg, men jeg har ingenting å skjule for noen. Jeg er den jeg er, og jeg føler en enorm frihet i å være meg selv. Jeg føler også omsorg for meg selv, og beskytter meg selv så godt jeg kan.

På veien til selverkjennelse har jeg blitt litt mere «Per Fugelli». Drite rett og slett i hva andre har å si om meg, og vise meg mere som den jeg er, med feil og mangler eller den uperfekte delen av meg som sliter og ikke får det helt til.

Jeg vet hvorfor andre føler trang til å dømme andre. De hadde ikke gjort det, hvis de hadde et bra liv. Det hjelper å tenke sånn når jeg møter på fordømmelse.

Jeg ba om hjelp og fikk det

Jeg har aldri vært noe særlig god til å be om hjelp. Sånt er for mennesker som er svake, har jeg tenkt. Så hvis jeg hadde bedt om hjelp ville det bety at jeg var svak. Men dette endret seg. Jeg forstod at alle har begrensninger, til og med meg.

Dette gjorde at jeg forstod at jeg behøvde hjelp da jeg ble svindlet, hjelp til å forstå hva som skjedde, og til å bearbeide hendelsen. Derfor var jeg glad for at jeg hadde meldt meg på et kurs som handlet om å jobbe med meg selv på det indre plan akkurat i den tiden jeg var ute av svindelen. For meg ble det også veldig viktig å kunne være sammen med mennesker som ikke fordømte meg. Jeg deltok på det kurset en hel helg, og takket være det kurset, greidde jeg i etterkant å se meg selv med mere kjærlige øyne.

Jeg snakket om det som hadde skjedd med de andre som deltok, og det opplevdes veldig sterkt for meg. Å møte på omsorg og empati fra andre kursdeltakere var ekstremt viktig. Det løftet meg såpass mye, at jeg greidde å gå ut i verden med hevet hode. Jeg kjente også hvor sterk jeg var, og at jeg ikke var mindre verdt selv om jeg var uperfekt.

Jeg har erfart at å snakke med dette med andre som jeg har tillit til har hjulpet meg mye. De forstår kanskje ikke selve problematikken, at jeg lot meg forføre av svindleren og sendte penger til han, men jeg opplever at de støtter meg og viser omtanke for meg. Jeg har også en venn som oppfordrer meg til å være åpen i forhold til dette og ikke skjule det, og det føles veldig inspirerende for meg. Da vet jeg at jeg gjør det riktige.

Det var også noe som vokste seg frem i meg, som ikke var tilstede i meg før, og det var en følelse jeg fikk kontakt med når jeg møtte andres blikk. Det var følelsen av verdighet, at jeg var like mye verdt som andre. Jeg fikk kontakt med den følelsen hver eneste gang jeg møtte noens blikk, og det var en fantastisk følelse.

At jeg tvang meg selv til å møte andres blikk på den måten, gjorde at selvfølelsen min fikk et stort løft. Jeg var rak i ryggen, og følte jeg stod som en påle uten å vike unna. Det var nyttig læring for meg. At bare ved å bruke kroppen min bevisst, kunne det gjøre meg mere selvsikker og trygg.

Det var også i den tiden at mine vennskap fikk et mere nært forhold, fordi jeg for første gang i mitt liv våget å være sårbar og fortelle om mine begrensninger. Jeg har også mye å takke mine venner og familie for og jeg vet at jeg ikke ville ha greidd meg så bra uten deres hjelp. Jeg har ikke bare bedt om hjelp, men jeg har tatt imot hjelp underveis. Jeg vil påstå så sterkt, at hvis du ikke evner å ta imot hjelp av de som virkelig ønsker å støtte deg, så skyter du deg selv i foten.

Jeg mener at det er det viktigste du kan gjøre for deg selv. Hvis du lar være å be om hjelp eller å ta imot hjelp, så vil du få en mye verre hverdag og slite tyngre.

Jeg jobbet med selvfølelsen min

Jeg har tidligere nevnt at jeg har slitt med lav selvfølelse hele livet, og var avhengig av andres bekreftelser for å føle meg sett. På et ubevisst plan så søkte jeg bekreftelser i alle jeg snakket med, som gjorde at jeg kun tenkte på meg selv. Dette var på et ubevisst plan i meg, og derfor var jeg ikke klar over at det var slik.

En periode av livet mitt vitset jeg mye og folk lo av meg. Eller jeg holdt taler i bryllup og konfirmasjoner. Jeg visste ikke den gangen at jeg gjorde det for å bli bekreftet, men har reflektert mye over dette i ettertid.

Jeg sier ikke at det er noe galt i å gjøre sånne ting for å bli bekreftet, men hvis du er avhengig av å bli det, og ikke kan se din egenverdi, da sliter du.

Det samme kan skje med mennesker som identifiserer seg helt med jobben sin, og når de enten mister den eller pensjonerer seg, så mister de piffen liksom. De levde for jobben sin, og fikk bekreftelser gjennom prestasjonene sine. Det handler om det samme.

Selvfølelsen er mye viktigere enn mange tror. Selvtillit er også viktig, men har du god selvfølelse vil det hjelpe deg til å få god selvtillit. Selvfølelse handler om egenverdi, altså hvordan du ser på deg selv, og det andre handler om hva du gjør, for eksempel når du er på jobb.

Jeg har også selv brukt enormt med energi på dette hele livet mitt, og jeg har ikke hatt det så bra på grunn av det. Men etter at min selvfølelse vokste, har jeg evnet å møte mine utfordringer i hverdagen, og dette har igjen økt min livskvalitet.

Hva en god selvfølelse gjorde med meg

For meg ble livet helt annerledes etter at jeg valgte å løfte meg selv. En god selvfølelse har gitt meg mot til å stå frem som den jeg er. Jeg bruker ikke energi på å skjule hendelsen, og det er svært viktig for meg og det livet jeg lever.

Det har gjort at jeg har lært å kjenne flere sider ved meg selv, som jeg ikke visste jeg hadde, som har gitt meg flere muligheter til å finne gode løsninger som har gjort livskvaliteten bedre. En god selvfølelse har også gjort meg i stand til å innrømme min sårbarhet og be om hjelp når jeg behøver det.

Vi gjør alle feil, og når du tror godt om deg selv, så aksepterer du det lettere, fordi du vet at du alltid gjør ditt beste. En god selvfølelse vil også få deg til å se annerledes på økonomien, og være bedre i stand til å finne løsninger som du ikke evnet før.

Kanskje du ikke unngår å selge huset ditt, og du må flytte til et mindre sted, men du vil tilpasse deg det over tid. Jeg bor i en liten hybelleilighet som passer bedre for studenter enn for godt voksne mennesker som meg, men jeg har tilpasset meg.

Det er bare et lite tekjøkken å lage mat på, men jeg fikser det, fordi jeg er motivert for å få det til. Jeg er svært takknemlig for at jeg har et sted å bo, og jeg har lett for å finne det som er bra med den.

En god selvfølelse vil gjøre deg bedre i stand til å være takknemlig for det du har. Jeg er svært takknemlig for at jeg har et liv med bra livskvalitet. Jeg har ikke mye penger å rutte med, men jeg har det bra inni meg. Det er det som virkelig teller, den kjærligheten som jeg har for meg selv.

Dette har også gjort at jeg er blitt mere handlingsdyktig, fordi jeg stoler på min evne til å ordne opp med utfordringer i livet mitt. Jeg er blitt svært tålmodig med meg selv, og det betyr at jeg evner å være utholdende.

Ikke minst har god selvfølelse gjort meg bedre i stand til å se andre mennesker, og ha empati med det andre sliter med i hverdagen. For de fleste har ett eller annet som de strever med, man er slettes ikke alene om å ha problemer.

Dette er veldig nyttig, for det vil gjøre at du ikke blir så selvopptatt. Det er godt å ha fokus på andre, for da blir man mindre fokusert på hva en selv sliter med. Man hever blikket og får samtidig et større perspektiv på verden.

Hvordan fikk jeg bedre selvfølelse?

Etter svindelen begynte jeg å ivareta meg selv, fordi svindelen fikk meg til å innse hvor mye mere opptatt jeg var av å tilfredsstille alle andre enn meg selv. Jeg var så opptatt av dette, at jeg gjorde meg selv personlig konkurs for å tilfredsstille en helt fremmed person. Det fortalte meg hvor selvutslettende jeg kunne være i møte med andre mennesker, og jeg bare forstod et sted langt inni meg, at nå måtte det ta slutt.

Jeg har tidligere jobbet mye med meg selv på det indre planet, og visste hva jeg ville endre på først og det var måten jeg snakket til meg selv på, som var svært negativt. Så det var naturlig å begynne med mere positivt selvsnakk. Det går ut på å anerkjenne meg selv som den personen jeg er, med både de gode og de mindre gode kvalitetene mine. Jeg aksepterte at jeg er både utilstrekkelig, og uperfekt, og at jeg alltid vil gjøre feil, men at det er greit fordi jeg alltid er innstilt på å gjøre mitt beste. Jeg ble enig med meg selv at mitt beste er mer enn bra nok. Jeg bruker ofte speilet når jeg vil snakke positivt til meg selv, for det forsterker anerkjennelsen.

Jeg begynte også å gi meg selv flere pauser gjennom dagen. Jeg har vært dyktig til å jobbe med egne prosjekter, og presset meg mye på dette, men vært dårlig på å gi meg hvilepauser mellom øktene. I dag så hviler jeg når kroppen kjenner den behøver det. Det betyr, at jeg er blitt mere venn med kroppen min og lytter til hva den behøver. Jeg presser den ikke når den er sliten. Jeg merker også at når jeg hviler meg mellom øktene så har jeg mere energi etterpå.

I tillegg til dette har jeg begynt å kartlegge hvem jeg er, hva jeg liker og hva som er viktig for meg. Dette har resultert i at jeg er blitt mye bedre kjent med den personen jeg er, og vet hva som gjør meg glad. Det har også økt livskvaliteten min. Det er spennende å bli kjent med meg selv og det gir livet ny mening for meg.

Jeg ser også at ved å ivareta meg selv og gi meg selv det jeg behøver, så er jeg blitt bedre på å se andre. Det er noen som tror at hvis man bruker mye tid på seg selv og sine egne behov, så er man egoistisk. Jeg tror at egenkjærlighet og omsorg for en selv, er helt essensielt for å fungere som menneske. Hvis man ikke er i stand til å ta vare på seg selv, så er man heller ikke i stand til å ta vare på andre.

Å være selvopptatt vurderer jeg derimot som noe helt annet, som jeg har vært store deler av mitt liv. Tidligere var jeg veldig sjelden kjærlig mot meg selv, og kritiserte meg selv ustanselig. Jeg tok ikke hensyn til kroppen min og presset meg selv til utmattelse. Jeg lyttet ikke til mine behov, og lyttet heller ikke til andre.

I dag er jeg er blitt glad i meg selv. Jeg ser på meg selv med medfølelse, empati, og kjærlighet og ser at jeg evner å vise den samme kjærlige måten å være på i forhold til nære venner. Når du føler kjærlighet for deg selv, så blir du også mere medfølende overfor andre.

En annen viktig ting jeg begynte med var å sette grenser. Jeg lot svindleren tråkke over mine grenser, og jeg har latt andre gjøre det i fortiden. Det var på tide å lære meg selv hvor mine grenser går. Det ble også lettere når jeg lærte meg selv bedre å kjenne. Det betyr, at jeg begynte å si ifra hvis jeg opplevde at noen behandlet meg dårlig.

På denne måten følte jeg selvfølelsen vokse, fordi jeg begynte å se på meg selv som et menneske som hadde verdi og som fortjente å bli behandlet med respekt. Dette ble også helt naturlig for meg siden jeg begynte å behandle meg selv med respekt.

Alt dette viktige arbeidet har gjort meg til en trygg person i dag. Jeg vet mer om hvem jeg er, og lar ikke noen andre definere meg som person, fordi jeg kjenner meg selv bedre enn noen annen. Når du er på et sånt sted inni deg, så bryr du deg ikke så mye med hvordan andre ser på deg. Hvis det er noen som kritiserer deg for det du har gjort, så vil du bare la dem gjøre det, og det vil ikke gå så veldig inn på deg. Du er blitt trygg på deg selv og vet hvem du er.

Det er mye annet du kan gjøre for å øke selvfølelsen din, men jeg har valgt å legge vekt på de faktorene jeg har nevnt så langt. Hvis du gjør alt det jeg anbefaler vil du også selv forstå hvor veien går videre. Men gi deg selv god tid til å få det til. Dette er en prosess som tar hele livet, så vær tålmodig med deg selv og nyt lære-prosessen.

Tilgivelse er veien til frihet

Jeg husker nøyaktig den dagen jeg tilga meg selv. Det var på Onsdag den 21. februar 2019. Jeg hadde akkurat lagt meg i sengen. Da jeg lukket øynene kom det straks noe over meg. En sterk følelse av kjærlighet til meg selv. Jeg reiste meg opp og slo på lyset. Dette måtte foreviges på en måte som jeg ville huske. Så jeg stilte meg foran speilet på soverommet, la begge hendene på hjertet mitt og sa høytidelig til meg selv:

«Jeg tilgir deg. Jeg elsker deg. Uansett hva du har gjort så vet jeg at du alltid gjør ditt beste».

Og etter at jeg hadde sagt disse ordene følte jeg en varme som spredde seg i hele kroppen. Det var et hellig øyeblikk. Dagen etter satt jeg i sofaen og skrev på boken. Jeg la den litt fra meg og så kom følelsen av lykke over meg.

Jeg visste med hele meg at nå hadde jeg lykkes å tilgi meg selv. Før jeg kom dit hadde jeg gjort noe viktig. Istedenfor å vende sinnet mot meg selv hadde jeg begynt å vende det utover, mot svindleren. Jeg sluttet å anklage meg selv for den smerten som svindleren hadde påført meg. Det var en veldig frigjørende handling.

De sterke og intense følelsene av raseri jeg hadde mot svindleren var i ferd med å blekne. Det betydde at jeg hadde begynt å få avstand til det som skjedde.

Så gikk det to måneder til og jeg forstod en kveld jeg skulle legge meg, jeg får visst innsikter på denne tiden av døgnet, at jeg også hadde greidd å tilgi svindleren. Da følte jeg meg enda friere, og enda roligere inni meg. Det var en følelse av sterk fred i sjelen.

Men mitt råd til deg er: Hvis du skulle møte på en som vil utnytte deg, så pass godt på lommeboka di. At du tilgir et annet menneske for å ha gjort deg vondt, betyr ikke at du syns det er greit det vedkommende har gjort mot deg. Du må også beskytte deg selv mot mennesker som vil skade deg. Det er viktig å vite hvor grensene dine går, og ikke la mennesker som vil gjøre deg vondt være en del av livet ditt mere.

Jeg har alltid hatt mye selvironi

Jeg har ledd mye av hendelsen i ettertid. Jeg har alltid hatt mye selvironi, og det at jeg kan le av meg selv og mine egne fadeser har alltid hjulpet meg.

Hva er det jeg sier, tenker du kanskje nå? Hvordan kan jeg si noe sånt når du føler deg så, unnskyld uttrykket, inni ræva miserabel og dårlig akkurat nå?

Du tror kanskje at nå er jeg sprøyte gal, som foreslår at du skal le midt oppi all elendigheten. Nå er det vel ikke lenge før du legger fra deg boka og hiver den på dynga eller inn i peisen og fyrer opp. Men vent litt da, før du gjør det. Det kan være at dette er akkurat det du trenger.

Jeg har blitt svindlet jeg også, jeg har økonomiske problemer, og er i skrivende stund personlig konkurs, men jeg føler meg ikke ræva lenger. Nei, problemene blir ikke borte, men jeg føler meg bedre og knutene jeg har inni meg blir mindre harde og løser seg litt opp. Jeg har faktisk ledd så mye av dette at knutene er så å si nesten helt borte i dag.

Jeg husker jeg fortalte om hvordan det hele begynte til en venn, også lurte jeg på om jeg skulle våge å nevne gullpakken. Som dere vet så ble jeg så fristet av gullbarrer. Svindleren fortalte en fantastisk historie om en sheik han hadde reddet fra Talibaner, og som takk for hjelpen fikk han en gave på 80 kg gullbarrer. Jeg trodde på historien og syntes den var så rørende, at jeg nesten gråt en skvett.

Da han fortalte at han ville sende disse gullbarrene i posten til meg, ble jeg helt satt ut. De skulle til og med bli brakt på døra mi av en amerikansk diplomat. Historien var så fantastisk at den var mest ikke til å tro. Dere kjenner sikkert til ordtaket: Virker det for godt til å være sant, så er det trolig det. Det gjaldt naturligvis ikke meg, men alle andre. Jeg trodde jeg var annerledes.

Da jeg fortalte om gullbarrene til min venn, og det var første gangen jeg delte det med noen som ikke visste at dette hadde skjedd, lo jeg så mye at jeg nesten datt ned av stolen. Jeg lo av min egen «stupidity», og det var utrolig forløsende. Dette var også en venn som var veldig forståelsesfull til hva jeg hadde gjort, og dømte meg ikke, og som lo med meg, ikke av meg.

Derfor ble hele opplevelsen av å dele veldig god for både meg og han. Jeg fikk muligheten til å fortelle, og han fikk muligheten til å støtte og oppmuntre meg til å være åpen om det som hadde skjedd.

En annen ting jeg har lyst til å dele med deg, er at jeg ikke ser på meg selv som dum, selv om jeg følte meg veldig dum da jeg «gikk fem på» og ble svindlet. Jeg vil heller si at jeg gjorde noe dumt som fikk store konsekvenser for meg selv og i ett tilfelle for en annen person. Det gjør meg ikke dum, men det gjør meg i stand til å feile.

Jeg vil påstå at i vårt samfunn så er vi raske til å fordømme hverandre når vi feiler. Det gjør at det ikke blir så lett å innrømme at man driter på draget en gang iblant, for vi har så store forventninger til oss selv. Hvis vi hele tiden forventer at vi skal mestre alle livets utfordringer uten å feile, da gjør vi hverandre en bjørnetjeneste. Vi kan ikke lære eller vokse som mennesker uten å tråkke feil.

For meg er det blitt veldig viktig å ta tak i det som ikke har fungert tidligere i livet mitt. Svindelen ga meg en mulighet til å gjøre nettopp det. Den tok fra meg selvrespekten, men samtidig så fikk jeg kontakt med noe inn i meg som bare lå der ubrukt, og det var styrken og kraften til å velge meg. Til å se at jeg var bra nok, at jeg hadde verdi, og at det bare var meg selv som kunne gjøre noe med det.

Jeg vil påstå at følelsen av å ikke være bra nok er en folkesykdom, som veldig mange av oss sliter med. Derfor er det så viktig å styrke selvfølelsen, spesielt med barn og unge, men også for voksne som aldri har hatt en god selvfølelse.

Jeg håper jeg har inspirert deg til å ta tak i livet ditt. Det er ikke noe annet jeg ønsker for deg, enn at du skal se at det er muligheter for å komme deg ut av elendigheten, uansett hvem du måtte være og hva du sliter med. Det er mange utfordringer der ute, men jeg vet at dette får du til. Du er sterkere enn du tror. Jeg heier på deg!