3. juni – Jeg er i dyp sorg

Vi har begynt på juni. Det er så varmt at jeg ikke orker å være ute. Jeg svetter fra hår og hodet og ned til tærne hele dagen. Det er vanskelig å konsentrere seg om mentale gjøremål. Om nettene får jeg ikke sove fordi det er så trykkende. Så når jeg våkner neste dag er jeg sliten og trøtt.

Jeg har med vilje unnlatt å forholde meg til min svindler, mannen som kalte seg for David Joe Holley. Målet var å lese gjennom meldingene på Skype for å reflektere rundt det som hadde skjedd. Jeg ville se hva som gjorde at jeg ble så grundig lurt. Men jeg ble så trist og forbanna av å lese at jeg måtte ha litt avstand til dette. Det var også da jeg begynte å føle for å slette meldingene hans på gmail. Jeg hadde ikke gjort det før fordi jeg ønsket å bruke dette i mitt videre arbeid med nettsiden min.

Det beste hadde vært å slette alt sammen for å begynne på nytt igjen. Men siden jeg har valgt å starte opp en nettside så har jeg behov for informasjonen en stund til. Jeg vil absolutt anbefale andre å slette all informasjon om sin svindler og legge det bak seg. På den måten blir det lettere å slippe taket i det som var.

Noen ganger så blir jeg overveldet over det jeg har gjort. Jeg har satt meg selv i stor gjeld og jeg har ikke jobb i dag. Jeg spør meg selv spørsmål om hvordan jeg kunne sette meg slik i gjeld når jeg visste at min egen fremtid var så usikker som den var. Da kan jeg bli skikkelig forbanna og rasende på min svindler som kunne misbruke meg så for jævlig. Så blir jeg også skikkelig forbanna på meg selv. Men det hjelper ikke noe særlig å kritisere meg selv for den feilen jeg gjorde. Jeg føler meg bare verre da og alt føles mere håpløst. Det er da jeg sier til meg selv at det er lov å feile, at det er lov å være menneske.

Samtidig så føler jeg meg også både lettere og bedre. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har kontakt med min svindler nå. Det har gått en og en halv måned siden jeg brøt all kontakt. Det er ikke lenge siden, men jeg blir glad for hver dag som går, for det vil gjøre sorgen mindre. Jeg vet at en dag så vil jeg smile igjen og føle at livet er et godt sted å være. For mindre perioder greier jeg å glemme sorgen min. Det er når jeg hører på Susan Boyle synge «I dreamed a dream» som er så utrolig vakker at jeg alltid får lyst til å gråte. Eller når jeg hører på Jonas Kinge Bergland, standupkomiker og lege, fortelle historier fra scenen. Da kan jeg til og med le høyt.

Selv om livet har fart hardt med meg i det siste, så greier jeg også å kjenne på takknemlighet for det jeg har i livet mitt. Jeg har en familie og gode venner som bryr seg og støtter meg. Jeg har tak over hodet og mat hver eneste dag. Jeg tror det er viktig å se hva som er bra sånn at jeg ikke graver meg helt ned. For livet er jo ikke bare svart og hvitt. Det har ulike nyanser som endrer seg for hver dag som går. Og jeg vet nå, at livet ikke er rettferdig og det må jeg bare leve med. Akkurat som alle andre må leve med denne sannheten.

Mitt mål er å stå i det som er, både godt og vondt og finne styrke i klokskap og sannhet. Det er noe nytt som er på vei til å vokse seg frem i meg, som jeg vet blir annerledes og bedre på sikt. Jeg vil kalle det en slags oppvåkning. Det ble en dyrekjøpt erfaring, men jeg vet at det kommer flere innsikter i fremtiden som vil hjelpe meg til å se det jeg ikke ser i dag.