Mandag den 4 Februar – Realitetene siger innover meg

Vi har begynt på et nytt år. Det er ca. 1 år siden jeg flyttet til Bærum, og til Hauger. Jeg er fortsatt i den lille hybelleiligheten min. Jeg har lært at man blir ikke ferdig med å sørge før det er gått minst et år etter det man opplevde. Jeg har ikke kommet dit enda. Det er ikke før i slutten av April.

Selv om jeg har lyst til å gi slipp så vil ikke kroppen min det. Den minner meg om hva jeg gjorde, om ikke hver eneste dag, så i alle fall de gangene jeg føler jeg ikke strekker til. Som at det store lånet mitt er blitt tatt over av Namsmannen, og at jeg fortsatt ikke har en jobb å gå til. Jeg har jobbet som personlig assistent noen måneder, men den jobben er snart over.

Jeg vil, jeg vil, men jeg strekker ikke til. Allikevel så gir jeg ikke opp. Aldri. Jeg står som en påle som fjellet bak meg. Med hevet hode vil jeg ri inn i solnedgangen enten alene eller med prinsen min. Ikke som en person uten evne til å se virkeligheten, men som en person som er villig til å gjøre akkurat det.

Jeg har utviklet en brutal ærlighet overfor meg selv. Og hver gang jeg tar meg selv i å drømme, så spør jeg om det er viktig for meg.  Jeg kan godt drømme, men jeg vil også fullbyrde noen av drømmene mine. Jeg har satt meg mål jeg vil nå, og jeg jobber systematisk for å komme dit. Min ustrukturerte personlighet sliter noen ganger med å henge med i svingene, men jeg ser at når jeg tar tak i dette, så får jeg det til.

Det er masse snø ute, men jeg tar med trillebagen hver Mandag og gjør mine innkjøp på Rema. Der har de 10 % på frukt og grønt. Jeg må spise sunt og holde meg frisk, for jeg trenger meg selv i tiden fremover. Når jeg ser på håret mitt bak, er det blitt bedre. Det er ikke hundre prosent friskmeldt enda, men det er mye bedre.

Jeg har alltid vært stolt av håret mitt, det har vært tykt og friskt. Nå har det tatt litt skade og blitt tørrere, fordi jeg har fønet det hele vinteren, noe jeg normalt ikke gjør. Men når våren kommer med lyset og planter begynner å gro igjen, da vil kanskje også håret gro.

Jeg har hatt en kjæreste i fem måneder, men nå er det slutt. Han var ikke min soul mate. Så jeg går videre for jeg vil bare ha det beste. Enten bo alene eller være sammen med verdens beste mann. Jeg ser mere hva jeg ønsker nå og sier klart ifra når jeg opplever ting ikke stemmer for meg. Jeg er kresen, men jeg syns faktisk det er viktig å være kresen, når man skal velge en fremtidig partner. Jeg har heller ikke råd til å velge feil, for jeg har kommet midt i femtiårene.

Men jeg vil også takke min ekskjæreste for å ha vært der for meg i en vanskelig tid.

Jeg ser fram til våren nå. Ute er det minus 5 grader. Jeg har sko med pigger, for jeg er livredd for å ramle. Når våren kommer kan jeg legge bort piggskoene og alle de varme klærne. Kanskje også noen av de tunge tankene mine også. Det nærmer seg April, og jeg håper det blir bedre for meg når den måneden er over.

Det er lysere på ettermiddagen nå, og jeg kan kjenne solen varme litt. Det er godt å kjenne solen. Den virker nærende på meg. Hver gang jeg tenker på fremtiden min, så hjelper det med lys og varme. Jeg skal greie dette, jeg er enda ung og sterk.

Namaste

Tove

Tove Løken

Jeg ble offer for svindel i en periode fra november 2017 til april 2018 og tapte rundt 400 000 kroner til mest trolig en kriminell organisasjon i Ghana. Da bestemte jeg meg for å opprette en nettside og fortelle om mine opplevelser og erfaringer for å hjelpe andre ofre. I tillegg til dette publiserer jeg innlegg om dating svindel og gir tips til hvordan overleve en sånn type svindel.

2 Responses

  1. Irene sier:

    Du er en kriger Tove. Trist å høre at kjæresten din har blitt eks-kjæreste. Bruk tiden fremover til å sette pris på deg selv, kjenne på stoltheten av å være deg, rett og slett bli glad i deg selv og kjenne på følelsen av at du er nok og mer enn bra nok. Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *